KARTLEGGING AV STORSOPPER I NORGE
FAKTAARK: GRØNN FLUESOPP (Amanita phalloides (Vail. : Fr.) Link)
skrevet av Gro Gulden
Norsk forekomst: Tilhører Kystelementet, forekommer i nemoralen til boreonemoralen.
Global forekomst: Eurasisk (sekundær kosmopolitt), temperert.
Norsk utbredelse: Arten er begrenset til kystnære områder fra Fredrikstad i sørøst til Bergenstraktene i vest. Dessuten er den funnet i Aurland i indre Sogn en rekke ganger siden 1990, og dette er dens hittil nordligste kjente lokalitet (1). På Østlandet er grønn fluesopp registrert så langt nord som til Oppegård (Akershus). Arten opptrer i de nemorale til boreonemorale vegetasjonssonene og går ikke inn i den egentlige boreale barskogsregionen (2).
Global utbredelse: Vidt utbredt i Europa (3), fra det sydlige Fennoskandia til Middelhavsregionen (Hellas (4), Nord-Afrika (5)), fra de Britiske øyer og helt øst i Europa. I Fennoskandia er den begrenset mot nord av 'Limes norrlandicus', som i Sverige går nord for de store sjøene, noe nordenfor Stockholmstrakten og så vidt skjærer over sør-snippen av Finland. 'Limes norrlandicus' skiller Europas tempererte regioner fra de boreale (nordlige) regionene. Ved denne grensen stopper eikas sammenhengende utbredelse. Barskogene sønnenfor har innslag av eik mens de typiske boreale barskogene nord for grensen mangler eik. 'Limes norrlandicus' er uklar i vestlige kyststrøk i Norge, men er tydelig markert i vegetasjon og topografi i Sverige og Finland.
I Asia er grønn fluesopp i det minste kjent fra Pakistan (6), Lilleasia, China og Japan (7). Den ble introdusert til vestkysten av Nord-Amerika i begynnelsen av 1940 årene (8) og til østkysten i slutten av 60-årene (9). Den er nå mange steder svært vanlig i U.S.A. (10). Den synes ikke å vokse i Canada. Den vokser også på den sydlige halvkule (Sør-Afrika (11) og Australia (12)), men kan være introdusert.
Økologi: Hos oss først og fremst knyttet til eik og bøk og kan lokalt være meget vanlig, både i skog, mindre skogsholt, parker og hager. Tre ganger er den imidlertid funnet i ren barskog, både furuskog og granskog. Den vokser på næringsrik jord. I Aurland vokser den i en vestvendt hassel-bjørkeli (1) og i plantet furuskog. Også lenger syd i Europa og i Nord-Amerika er grønn fluesopp kjent for å forekomme i barskog, foruten i løvskog, og også på sur grunn (3, 10, 13). Mykorrhizasopp.
Sesong:Hovedsesongen er i september med 69% av funnene, men funn er gjort så tidlig som 26 juli og så sent som 27 oktober (*).
Referanser:
1. Torkelsen, A.-E. 1990. Ny nordgrense for grønn fluesopp. - Våre Nyttevekster 85: 103-105.
2. Gulden, G., Sivertsen, S. & Timmermann, V. (1996). Kartleggingsprosjektet i soppgeografisk sammenheng. - Blekksoppen 68: 17-37.
3. Lange, L. The distribution of macromycetes i Europe. - Dansk Bot. Arkiv 30(1).
4. Courtecuisse, R. 1994. Les champignons de France. - Eclectis, ISBN 2-908975-19
5. Pantidou, M. E. 1991. Mushrooms in the forests of Greece. - Goulandris.
6. Ahmad, S., Iqbal, S. H. & Khalid, A. N. 1997. Fungi of Pakistan. - Lahore.
7. Imai, S. 1938. Studies on the Agaricaceae of Hokkaido. Vol. 1. - Sapporo.
8. Evenson, V. S. 1997. Mushrooms of Colorado and the southern Rocky Mountains. - Denver.
9. Pomerleau, R. 1980. Flore des champignons au Québec. - Ottawa.
10. Arora, D. 1986. Mushrooms Demystified. - Berkeley, ISBN 0-89815-169-4 (2. Ed.).
11. Westhuizen, G. C. A. & Eiker, A. 1996. Field Guide Mushrooms of Southern Africa. - Cape Town 1996 (2. ed.).
12. May, T. W. & Wood, A. E. 1997. Fungi of Australia. Vol. 2A. Catalogue and Bibliography of Australian Macrofungi. 1. Basidiomycota p.p. - Camberra.
13. Moreno, G., Manjon, J. L. G. & Zugaza, A. 1986. La guia de incafo de los hongos de la peninsula Iberica, Vol 2. - Madrid.
Last update: 09.03.1998 (Volkmar Timmermann)
MAPPING OF MACROMYCETES IN NORWAY
FACT SHEET: Amanita phalloides (Vail. : Fr.) Link
written by Gro Gulden
Description: Cap 5-15 cm, convex to plane, margin not striate, somewhat sticky as moist and shiny as dry, olive green from dark radial fibrils on green ground, white remnants of universal veil sometimes present. Gills free, moderately close, white. Stipe 7-15 cm tall, 1-2.5 cm thick, white, with ± greenish, appressed felt, a white, non-striate ring and a wide, white volva (inside greenish), base bulbous. Spores 7.5-10 x 6-8 m m, broadly ellipsoid, amyloid.
Norwegian range: Belongs to the Coastal element, occurs in nemoral to boreonemoral vegetation regions.
Global range: Eurasian (secondary cosmopolite), temperate.
Distribution: Widely distributed in Europe, extending from southern Fennoscandia to the Mediterranean and from the British Isles eastwards to the border (1, 2, 3). In Fennoscandia not occurring north of 'Limes norrlandicus', a phytogeographical boarder running across Fennoscandia roughly at 60 º N, forming a boarder between the southern temperate zone and the northern boreal zone (2). In Norway the species occurs along the coast of South Norway, north to the Sognefjord where its northernmost known location in Europe is found (Aurland, at 61º N) (4).
In Asia it is at least known from Pakistan (5), the Middle East, China and Japan (6). It was introduced to North America in the 1940s and is now common there on both coasts (7, 8); not known from Canada. Probably introduced also to South-Africa (9) and Australia (10).
Ecology: Most typically occurring in oak and beech forests. In Norway only rarely found in other forest types. At its northernmost locations, in Aurland, (Sogn) it was growing with Corylus ans Betula and in a planted pine forest. Ectomycorrhizal.
Season (Norway): September, with 69% of the records; first and last find: 26 July, 27 October (*).
References:
1. Courtecuisse, R. 1994. Les champignons de France. - Eclectis, ISBN 2-908975-19
2. Lange, L. The distribution of macromycetes i Europe. - Dansk Bot. Arkiv 30(1).
3. Pantidou, M. E. 1991. Mushrooms in the forests of Greece. - Goulandris.
4. Gulden, G., Sivertsen, S. & Timmermann, V. (1996). Kartleggingsprosjektet i soppgeografisk sammenheng. - Blekksoppen 68: 17-37.
5. Ahmad, S., Iqbal, S. H. & Khalid, A. N. 1997. Fungi of Pakistan. - Lahore.
6. Imai, S. 1938. Studies on the Agaricaceae of Hokkaido. Vol. 1. - Sapporo.
7. Evenson, V. S. 1997. Mushrooms of Colorado and the southern Rocky Mountains. - Denver.
8. Arora, D. 1986. Mushrooms Demystified. - Berkeley, ISBN 0-89815-169-4 (2.Ed.).-X.
9. Westhuizen, G. C. A. & Eiker, A. 1996. Field Guide Mushrooms of Southern Africa. - Cape Town 1996 (2. ed.).
10. May, T. W. & Wood, A. E. 1997. Fungi of Australia. Vol. 2A. Catalogue and Bibliography of Australian Macrofungi. 1. Basidiomycota p.p. - Camberra.
Last update: 09.03.1998 (Volkmar Timmermann)
