KARTLEGGING AV STORSOPPER I NORGE
FAKTAARK: KRITTØSTERSSOPP (Pleurocybella porrigens (Pers. : Fr.) Singer)
Skrevet av Gro Gulden
Norsk forekomst: Tilhører Kystelementet (se merknad); forekommer fra nemoralen til mellomborealen.
Global forekomst: Cirkumglobal; boreal - temperert.
Norsk utbredelse: Registreringene fordeler seg på hele kyststrekningen mellom Halden i Østfold og Nærøy i Nord-Trøndelag og gjør så et sprang til Bodø og indre Saltdal. Arten går ikke særlig langt inn i landet eller opp i høyden. Tre funn i tillegg til de to Nordlandsfunnene er avvikende, nemlig et funn så langt inn i landet som i Stor-Elvdal (Hedmark), ett funn fra 650 m i Hurdal (Akershus), ett funn fra Holtålen (Sør-Trødelag) fra 500-550 m. Hedmarksfunnet er gjort av Axel Blytt i 1882, og soppen som har vært oppbevart på sprit er fullstendig ubestemmmelig idag.
Global utbredelse: Forekommer i Europa fra midten av Nord-Norge (1) og sørover, men på kontinentet synes den å være begrenset til høyereliggende områder (2). Også i vestlige deler av Europa synes den å være begrenset, således er den bare kjent i høylandet i Skottland (3), den er sjelden i Danmark (4), fraværende i Nederland (5) og på Island (6). I Fennoskandia har den en ganske markert kystutbredelse langs Atlanterhavs- og Skagerakkysten og er tilsynelatende sjelden eller fraværende i østlige deler (4, 7).
Arten har en kontinuerlig utbredelse østover i Asia til Japan (8, 9). Den er vanlig i det nordlige Nord-Amerika, både i Canada og U. S. A., og strekker seg sydover både i øst og vest; i vest med en sydgrense ved San Francisco (10, 11, 12).
Økologi: Arten vokser først og fremst på barved og er samlet omtrent like ofte på gran og furu hos oss. Oftest vokser den på stubber og røtter, i blant på liggende stammer eller greiner og pinner; tildels har veden vært svært morken. Noen få ganger er løvved angitt, f. eks. hasselgreiner og bjørkerøtter, og tre ganger er røtter og kvister av einer registrert som substrat, en gang edelgran. Den er knyttet til (?) næringsfattige skogstyper, og er registrert både i plantet skog og på hogstflater. Arten er vedsaprofytt.
Sesong og forekomst: Sesong fra begynnelsen av august til begynnelsen av november, med hovedtyngden av funnene (64%) i september (*). Arten er registrert nesten hvert år siden 1935 med et underlig avbrudd i krigsårene (1939-1946). Den kan undertiden forekomme i enorme mengder.
Merknad: Arten må regnes med med til kystelementet i norsk soppgeografi, selv om. funnene i indre Hedmark er i lengste laget inn fra kysten. På det europeiske kontinentet har den ikke kystutbredelse.
Referanser:
1. Gulden, G., Sivertsen, S. & Timmermann, V. (1996). Kartleggingsprosjektet i soppgeografisk sammenheng. - Blekksoppen 68: 17-37.
2. Michael, E. & Hennig, B. 1964. Handbuch für Pilzfreunde. Bd.3. -G. Fischer, Jena.
3. Phillips, R. 1981. Mushrooms and other fungi of Great Britain and Erope. - Pan Books Ltd., London. ISBN 0 330 26441 9.
4. Hansen, L. & Knudsen, H. (red.) 1992. Nordic macromycetes. Vol. 2. - Nordsvamp, Copenhagen. ISBN 87-983961-0-2.
5. Arnolds, E., Kuyper, T. W., & Noordeloos, M. E. (red.) 1995. Overzicht van de paddestoelen in Nederland. - Nederlandse Mycologische Vereining. ISBN 90-802818-1-6.
6. Hallgrimsson, H. 1993. Íslenskt sveppatal V: Kólfsveppir. Checklist of Icelandic fungi V: Basidimycetes (apart from Urediniomycetes and Ustilaginomycetes). Akureyri Museum of Natural History. Akureyri
7. Ryman, S. & Holmåsen, I. 1984. Svampar. En Fälthandbok. - Interpublishing, Stockholm. ISBN 91-86448-06-4.
8. Pilát, A. 1935. Atlas des Champignons de l' Europe II. Pleurotus Fries. - Praha.
9. Imazeki, R., Otani, Y., & Hongo, T. 1988. Fungi of Japan. - Yama-key, Tokyo. ISBN 4-635-09020-5.
10. Smith, A. H., Smith, H. V. & Weber, N. S. 1979. How to know the gilled mushrooms. - Dubuque.
11. Weber, N. S. & Smith, A. H. 1985. A Field Guide to Southern Mushrooms. - Michigan.
12. Arora, D. 1986. Mushrooms demystified. - Berkeley.
Last update: 13.03.1998 (Volkmar Timmermann)
MAPPING OF MACROMYCETES IN NORWAY
FACT SHEET: Pleurocybella porrigens (Pers. : Fr.) Singer
written by Gro Gulden
Description: Cap 2-10 cm wide, fan-shaped to tongue-shaped, margin incurved and ± lobed, dry, white, cream in age. Gills narrow, close, white. Stipe absent. Flesh thin, elastic, pliant. Spores 5-7 x 4.5-6 mm, subglobose, hyaline. Forming overlapping shelves.
Norwegian range: Belongs to the Coastal element; occurs in nemoral to mid-boreal regions. Se remark.
Global range: Circumglobal, boreal - temperate.
Distribution: In Europe extending southwards from northern Norway and eastwards from Scotland. Both in western parts and on the continent it is more common in the highlands than in the lowlands (1, 2, 3). It is rare in Denmark (4) and lacking in the Netherlands (5). In Fennoscandia the species extends far north along the Norwegian Atlantic coast, somewhat north of the Polar Circle, while the distribution in Sweden is southern and mainly along the Skagerak coast, and it is hardly known in Finland (4, 6). It extends to about 600 m in the Norwegian mountains (1).
It has a continuous distribution in Asia to Japan (7, 8). In North America it occurs across the continent in Canada and U. S. A., and extends south on both coasts, to San Francisco in the Pacific Northwest (9, 10, 11).
Ecology: A saprophyte on coniferous wood, common in nutrient poor, acid forests, young as well as old, also occurring on clearcuts.
Season (Norway): From the beginning of August to the beginning of November, mainly collected in September (64% of the recorded finds) (*).
Remarks: The distribution in Fennoscandia is coastal. Further south in Europe the distribution is not coastal.
References:
1. Gulden, G., Sivertsen, S. & Timmermann, V. 1996. Kartleggingsprosjektet i soppgeografisk sammenheng. - Blekksoppen 68: 17-37.
2. Michael, E. & Hennig, B. 1964. Handbuch für Pilzfreunde. Bd.3. -G. Fischer, Jena.
3. Phillips, R. 1981. Mushrooms and other fungi of Great Britain and Erope. - Pan Books Ltd., London. ISBN 0 330 26441 9.
4. Hansen, L. & Knudsen, H. (red.) 1992. Nordic macromycetes. Vol. 2. - Nordsvamp, Copenhagen. ISBN 87-983961-0-2.
5. Arnolds, E., Kuyper, T. W., & Noordeloos, M. E. (red.) 1995. Overzicht van de paddestoelen in Nederland. - Nederlandse Mycologische Vereining. ISBN 90-802818-1-6.
6. Ryman, S. & Holmåsen, I. 1984. Svampar. En Fälthandbok. - Interpublishing, Stockholm. ISBN 91-86448-06-4.
7.Pilát, A. 1935. Atlas des Champignons de l' Europe II. Pleurotus Fries. - Praha.
8. Imazeki, R., Otani, Y., & Hongo, T. 1988. Fungi of Japan. - Yama-key, Tokyo. ISBN 4-635-09020-5.8.
9. Smith, A. H., Smith, H. V. & Weber, N. S. 1979. How to know the gilled mushrooms. - Dubuque.
10. Weber, N. S. & Smith, A. H. 1985. A Field Guide to Southern Mushrooms. - Michigan
11. Arora, D. 1986. Mushrooms demystified. - Berkeley.
Last update: 13.03.1998 (Volkmar Timmermann)
