{short description of image}{short description of image}

Amatørbotanikk

Mange legger merke til planter de ser når de går tur, enten det er arter de kan navn på, eller det rett og slett er planter som fanger oppmerksomheten. Amatørbotaniker er en når dette blir et prosjekt der en stadig forsøker å komme videre, lære mer og få mer oversikt over hva som finnes der en ferdes.

Hva gjør amatørbotanikere?

Hjelpemidler i felt

Flora

{short description of image}

Det første en bør gjøre er å skaffe seg en flora. En flora er et uunnværlig hjelpemiddel for å sette navn på planter. Det finnes floraer på alle mulige nivåer, fra enkle små fargefloraer der kun de vanligste artene er med, og til komplette, vitenskapelige floraer.

Lupe

Alle som driver med plantebestemmelse er dessuten avhengig av en lupe. En god håndlupe bør forstørre 8-15 ganger. Uten lupe er det ofte umulig å se de små detaljene som utgjør de sikreste skillekarakterene mellom nærstående arter.

Feltdagbok

En notisbok e.l. for å notere når og hvor en har vært, hva en har funnet osv. Det kan virke unødvendig til å begynne med, men før eller senere oppdager man at man ergrer seg grønn over å ikke huske hvor det var man fant denne planta i fjor. Et arkiv av feltdagbøker bakover i tida er et svært nyttig hjelpemiddel. Hvis en begynner å samle planter til herbarium blir feltdagboka viktig for å notere voksestedene mens man er på stedet og ikke har glemt hvor det er.

GPS, høydemåler osv

Folk som er mye ute og ser på planter, som driver med registreringer og/eller samler mye, har god nytte av en GPS (satelittnavigator) og en høydemåler. Med en GPS kan en koordinatfeste plantas voksested ned til ca 10 meters nøyaktighet, og slippe å prøve å finne stedet på et kart og anslå koordinater etterpå. GPS-en har også høydemåler, men den er oftest dårlig. Derfor er en barometerbasert høydemåler bedre - men den må altså kalibreres hver gang en passerer et sted (tjern, gård, fjelltopp) med kjent høyde.

Kamera

Plantefotografering uten kamera - ikke særlig gøy.

Plastposer

Nøyer man seg med bare å se på plantene ute, trenger en ikke noe spesielt samleutstyr. Men ofte kommer en ikke fram til noe navn på planta ute, og må sitte og jobbe litt mer med den når en har kommet hjem. En rull med brødposer (så lange som mulig, helst ca 50-60 cm) er ypperlig å transportere planter i. Planter som visner spesielt lett kan legges for seg selv i en brødpose som blåses opp og knytes igjen. I en slik igjenknytt pose i kjøleskap kan planter holde seg godt i flere dager. I tillegg bør en ha en bag, stor plastpose, ryggsekk e.l. til å transportere plantene i.

Folk som samler lav eller moser har gjerne med seg ferdigbrettete konvolutter av porøst papir (f.eks. godteposer), som hver enkelt art legges ned i, og der funnsted kan noteres på konvolutten. Arten kan så presses direkte i konvolutten (men proffene liker ikke pressing - de foretrekker lav/moseinnsamlinger som er 3-dimensjonale).

Presseutstyr

Plantepressing er tid- og plasskrevende. Kontaktpapir-metoden, som brukes i skolen, aksepteres ikke "i det virkelige liv", fordi viktige detaljer da blir utilgjengelige bak plasten. Planter skal tørkes i ei presse. Hver plante ligger i et "laken" - et tynt porøst dobbeltark (kladdeark av typen man bruker på eksamener eller avispapir), og mellom laknene med planter ligger det sugende lag som må skiftes med jevne mellomrom. Dette kan være aviser eller det kan være ullpapp av den typen som brukes til husbygging. Bruker en aviser, og har nok av dem, kan de kastes når de er fuktige. De som bruker ullpapp må tørke den før den kan brukes om igjen. Når planta er ferdig presset (kjennes tørr og ikke kjølig å ta på), monteres den på et herbarieark (kartong) med små teip- eller papirstrimler, eller med små limdråper som planta blir presset ned i. På arket festes en etikett med funndataene. Det hele legges så inn i et omslag (dobbeltark) av tynt, halvgjennomsiktig papir ("greaseproof"). Et privat referanseherbarium kan oppbevares i ringpermer. I de offentlige herbariene oppbevares plantene liggende i hyller eller esker.

Funndata

Enten en presser planter, fotograferer eller fører en feltdagbok, er det viktig å være bevisst på hva slags informasjon som bør noteres. Spesielt ved pressing er det visse data som kreves for at belegget (den pressete planta) skal være gyldig som dokumentasjon. Et belegg er et "bevis" på at en konkret planteart fantes på et bestemt sted til et bestemt tidspunkt. De viktige opplysningene å notere seg, er derfor:

Ville planter er mye moro, naturopplevelser, livslang læring, noe å bryne seg på for enhver, kall det hva du vil...


{short description of image}Opp til NBFs hjemmeside
Sist oppdatert 11.09.2002 JW