Brudelys er kun kjent fra Aurskog-Høland og Kautokeino kommuner i Norge. I Aurskog er den ikke sett siden den ble samlet der i 1907. Lokaliteten er forgjeves ettersøkt av mange botanikere (se f. eks. Halvorsen 1980), og konklusjonen som trekkes, er gjerne at den er utgått i Sør-Norge (Halvorsen 1980, Lid & Lid 1994). Det er likevel noe muffens med dette funnet, og i mer uformelle sammenhenger hører en gjerne vurderinger som varierer fra "dette er bare tull - planta kan bare ikke ha vokst der" til "men sett at den likevel fins der?"
Brudelys er samlet ved Tevsjøen, noe sør for Aurskog, av A. Wessel-Strøm i 1907. UTM-koordinatene (ED50) er PM 364,417, kartbladet er Fet 1914 I. På herbariarket (Hb O), sammen med det blomstrende skuddet er vedlagt følgende brev:
Drammen 25/1 24
Hr. amanuensis Johannes Lid
I anledning av Deres ærende av 23 ds.
Jeg erindrer meget godt fundet av Butomus umbellatus. Det var ved et rent tilfelde jeg fandt den paa en fisketur. Det var ikke langt fra utløpet av en bek til Tevsjøen fra et ovenfor liggende vand. Jeg har ikke været i Aurskog siden 1907, men jeg tror Tevsjøen saa omtrent slik ut:
[Her har Wessel-Strøm tegnet en kartskisse, se fig. 1]
Omtrent der hvor pilen peker i vandet fandt jeg planten. Om det var meget av den erindrer jeg ikke, men der var ihvertfald flere for jeg valgte ut mit eksemplar blandt endel. Det var noksaa grundt der den stod. Jeg tror jeg først blev opmerksom paa planten ved at sluket kom bort i den da jeg halte snøret ind idet baaten tok bunden.
Ærbødigst
A. Wessel-Strøm
[Her kommer en annen og mer forseggjort kartskisse, se fig. 2]
Teksten i brevet er en overbevisende beskrivelse av et plantefunn. Det eneste punktet som er noe forvirrende er hvorfor brevsenderen har tegnet to kartskisser, og at de to kartene ved første øyekast synes å vise to ulike funnsteder. Men snus det første kartet på hodet ser en at de viser samme lokalitet. Det første kartet er opplagt tegnet etter hukommelsen, det andre er etter detaljrikdommen og vannkonturen å dømme tegnet etter et rektangelkart. Wessel-Strøm må først ha tegnet lokaliteten etter hodet (en imponerende gjengivelse 17 år i ettertid!) og så, rett før han postla brevet, funnet ut at han ville konferere med et kart for å være sikker.
Men hvor grunt vokste planten? Har Wessel-Strøm samlet den fra båten eller var sluken helt ved siden av båten, i det denne skrapte mot bunnen, slik at han kunne samle den fra standkanten? Mest sannsynlig hang vel sluken noe etter båten slik at planten må ha vokst et stykke ute i sjøen. Det har nok vært grunt her, men dybde kan oppfattes noe forskjellig av en landbotaniker og en fisker. Arten kan derfor seinere ha blitt ettersøkt for nær land.
Ifølge floraer kan brudelys både vokse i næringsrike og næringsfattige sjøer, både grunt og dypt og av og til steril og fullstendig nedsenket. Derfor kan funnet seinere ha blitt vurdert som umulig utifra en for snever forståelse av artens økologi (mange østlige lavlands-vannplanter vokser nær vestgrensa overveiende i næringsrike vann, uten at en derfor bør oppfatte dem som næringskrevende!). En kan også ha vært for rask med å konkludere at arten ikke fins på stedet utifra at den (kanskje akkurat det året?) ikke har hatt overvannsskudd.
Selvsagt kan forekomsten ha gått ut i løpet av de 90 årene som har gått. Aurskog-funnet er en ganske isolert vestlig utpostlokalitet for arten, og hvis planten var en enkeltklon, kan den ha forsvunnet i ettertid. Kanskje er arten sjølsteril, og klarte derfor ikke sette frukt på stedet? Kanskje setter ikke arten modne frø hos oss av klimatiske grunner, og er avhengig av frøtilførsel utenifra?
Konklusjon: Det er ingen ting som kaster tvil over funnet av brudelys i Aurskog i 1907. Om arten finnes forsatt i Tevsjøen er usikkert inntil den er grundig ettersøkt med båt (gjerne i hele vannet, i tilfelle finneren husket lokaliseringen feil, og gjerne i vassdraget ovenfor, i tilfelle den skulle vært ført ned i sjøen med strømmen). Hvis den ikke da gjenfinnes, kan brudelys betraktes som utgått. Hvis det ikke har skjedd noen tekniske inngrep i Tevsjøen etter 1907, forklares utgangen best klimatisk.
