WPCx 27BP7ZCG Times 12pt3|]'.Xp Prk;XP"57h^FuFuFAuuuNNuuNuFt捍:]@s:`12U$JMOv*Q"^tr-tttt----D-t-[-DD--tttttrDutFt-----r-tttttttt-DDDD-----DD--------DDDDD-t-tt---DD-------DNt\\33\ct"S^9Darr9DDPx9D99rrrrrrrrrrDDxxx}Ȕ}9r}}‰}D9Dxr9r}r}rD}}99r9}}}}PrD}rrrgP9PxD9DD"DDDDDDDDDD}9rrrrrͶrrrrr99999999}}}}}}}}}rr}}r}}rrrrrr}rrrr}}}}}}D}D}DD9}rDr}9}D}D}9}}}}}”PPPrrrr}D}D}}}}Ÿr}g}gNH9rrD}rrrrrLKrDrD1ggrDDrr}}9gD"S^&.ALLyc&..5P&.&&LLLLLLLLLL..PPPTcccc[Tjc&LcTrcj[jc[Tc[[[T.&.PL<LTL.TT&&L&yTTTT5L.TLjLLD5&5P.&............T&cLcLcLcLcLycL[L[L[L[L&&&&&&&&cTjTjTjTjTcTcTcTcT[LcLjTjT[LcT[TcLcLcLcLcLcLcT[L[L[L[LjTjTjTjTjTcT.T.T..&TL.cLT&T.T.T&cTcTcTjTjTc5c5c5[L[L[L[LT.T.cTcTcTcTj[LTDTDN0&LL.TLLLLL32rrL.eeLr.!DDL..LLTT&D."$^?S}}SSS}?S?F}}}}}}}}}}SS}a}SFS}S}ooS}FSF}oaS}}}oc7cS?SS*SSSSSSSSSSF}}}}}oooooaFaFaFaF}}}}}}}}}}}}oooooooo}}}}}aaaSa}SFSSF}}oooaaaaSS}ooNX?}S}}}}}}KS}K}KF}}}SS}}S}Kt?dE|>g12_LULXhjZ L\"S^/>h]]>>>]j/>/4]]]]]]]]]]>>jjj]}}rI]}rh}}>4>l]>]hShS>]h4>h4h]hhSI>h]]]SJ)Ja>/>>>>>>>>>>>>h4]]]]]S}S}S}S}SI4I4I4I4h]]]]hhhh]]]]]]rh]]SSSSh}S}S}S}S]]]]]hIhIhI>Ih]>h}4}>}>}4hhh]]SSShIhIhIhI}>}>hhhh]}S}SNA/e]>]]]]]]8>]8]84]]]>>]]hh>]8tjjffjjqq/Kj3\.M{f1rffhf"S^/>L]]>>>]i/>/4]]]]]]]]]]44iiiS}}rh>Irh}hrr>4>X]>S]S]S>]]44]4]]]]>I4]]]]SZ%Ze>/>>>>>>>>>>>>]4SSSSS}}SrSrSrSrS>4>4>4>4]]]]]]]]]]S]]]]h]SS}S}S}S}S]rSrSrSrS]]]]]]>]>]>>>]I>]r4r>r>r4]]]]]}>}>}>hIhIhIhIr>r>]]]]]rSrSNA/U]>S]]]]]4:]8]8"SS]>>]]hh>S8tiiffiiqq/Ki3\.M{f1rff]f"m3^:NuuNNNu:N:AuuuuuuuuuuNNu٨[uܨ騨NANuN}}rI]}rh}}\3\yN:NN'NNNNNNNNNNhA黨}}}}[I[I[I[Ir}}}}[I[I[I[Iu]}}}}黨hhhh}}黨}}lllllllllllllNR:~uNuuuuuuFMuFuFAuuuNNuuNuFt捍:]@s:`3rl"S^&2SKK}222KV&2&*KKKKKKKKKK22VVVKldlld\uu:Kudlu\ulSdlllld2*2WK2KSCSC2KS*2S*}SKSSC:2SKlKKC;!;N2&222222222222S*lKlKlKlKlKllCdCdCdCdC:*:*:*:*lSuKuKuKuKlSlSlSlSlKlKuKuKlKlK\SlKlKlClClClClSdCdCdCdCuKuKuKuKuKuS:S:S:2:SK2uSd*d2d2d*lSlSlSuKuKllClClCS:S:S:S:d2d2lSlSlSlSllKdCdCN5&QK2KKKKKK-2qqK-ppKq-*KKK22KKSS2K-tVVRRVVZZ&<V){kJ%>sk{ssscR1\mRgRSokRwg2ihP_"La!hd$lf"m3^:N_uu¶NNNu:N:AuuuuuuuuuuAAhרN[ϨܨNANmuN}}rh>Irh}hrrp/p~N:NN'NNNNNNNNNN]AϦ}rrrrN>N>N>N>h}}}}rrrrN>N>N>N>[IrrrrϦ}}}hhhhrrܰrrhhhhhhhhhhhhhNR:juNhuuuuu@HuFuF*hhuNNuuNhFt捍:]@s:`3rh"S^&2=KK}u222KU&2&*KKKKKKKKKK**UUUClddl\Sll2:l\llSldS\llll\2*2FK2CKCKC2KK**K*uKKKK2:*KKlKKCHHQ2&222222222222K*lClClClClCddC\C\C\C\C2*2*2*2*lKlKlKlKlKlKlKlKlKlKlClKlKlKlKSKlClCdCdCdCdClK\C\C\C\ClKlKlKlKlKlK2K2K222K:2lK\*\2\2\*lKlKlKlKlKld2d2d2S:S:S:S:\2\2lKlKlKlKllK\C\CN5&DK2CKKKKK)/qqK-rrKq-CCK22KKSS2C-tUURRUUZZ&<U){kJ%>sk{ssscR1\mRgRKokRwg"m3^/>h]]>>>]j/>/4]]]]]]]]]]>>jjj]}}rI]}rh}}>4>l]>ldlld\uu:Kudlu\ulSdlllldJ)Ja>/>>>>>>>>>>>>S4llllll}d}d}d}dI:I:I:I:luuuulllllluullr\lllllll}d}d}d}duuuuuuI:I:I:I:]Ku}d}d}d}dllluulllhShShShS}d}dlllll}d}d}WWW}WWWhW}WWWWWWNA/e]>]]]]]]8>]8]84]]]>>]]hh>]8tjjffjjqq/Kj3\.M{f3r\mgokwW"^DDUDDDDDDDDDDUUUd9dDdd'dUDDdDdDddDddddDdDDD$UGadDDDDDGDDDDDdddddddddDDddDddDDDDDDdDDDDdddddddddDDdddddddddG'DDDDdddddd'Dd$d$NDDdDDDDDDD$$DGDDGddG$G2s$Li#hl'Lvn(Lp"S^/>N]]>>>]~/>/4]]]]]]]]]]>>~~~]rr}rr>S}h}rr]hrrhhI4IO]>]]S]S4]]44S4]]]]II4]S}SSIK3Ke>/>>>>>>>>>>>>]4r]r]r]r]r]}}SrSrSrSrS>4>4>4>4}]]]]]]]]]hSr]]]hS]r]r]r]}S}S}S}S]rSrSrSrS]]]]]]>]>]>>>]S>}Sh4h>h>h4}]}]}]]]}rIrIrI]I]I]I]Ih>h>]]]]}hShIhINA/b]I]]]]]]4:]8]8(hh]>>]]]]>h8t~~ff~~qq/K~3\.M{f1rff]f"m3^/>L]]>>>]i/>/4]]]]]]]]]]44iiiS}}rh>Irh}hrr>4>X]>lddl\Sll2:l\llSldS\llll\Z%Ze>/>>>>>>>>>>>>K4lllll}dr\r\r\r\>2>2>2>2lllllllllllllllhSll}d}d}d}dlr\r\r\r\llllll>2>2>2>2I:lr\r\r\r\lllll}d}d}dhShShShSr\r\lllllr\r\rSSSrSSShSrSSSSSSNA/U]>S]]]]]4:]8]8"SS]>>]]hh>S8tiiffiiqq/Ki3\.M{f3r\mgokwS"S^#/9FFum///FO#/#'FFFFFFFFFF''OOO>e]]eVNee/6eV|eeNe]NVeeeeV/'/BF/>F>F>/FF''F'mFFFF/6'FFeFF>CCL/#////////////F'e>e>e>e>e>|]]>V>V>V>V>/'/'/'/'eFeFeFeFeFeFeFeFeFeFe>eFeFeFeFNFe>e>]>]>]>]>eFV>V>V>V>eFeFeFeFeFeF/F/F///F6/eFV'V/V/V'eFeFeFeFeF|e]/]/]/N6N6N6N6V/V/eFeFeFeFeeFV>V>N1#?F/>FFFFF'+iiF*jjFi*>>F//FFNN/>*tOOMMOOTT#8O&sdE#:ldslll\yM1VeM`MFgcMo`"S^#/;FFum///F_#/#'FFFFFFFFFF//___FVV]eVVee/>]Nu]eVeVFNeVuVNN6'6;F/FF>F>'FF''>'eFFFF66'F>]>>68'8L/#//|//////////F'VFVFVFVFVF|]]>V>V>V>V>/'/'/'/']FeFeFeFeFeFeFeFeFN>VFeFeFN>eFVFVFVF]>]>]>]>eFV>V>V>V>eFeFeFeFeFeF/F/F///F>/]>N'N/N/N']F]F]FeFeF]V6V6V6F6F6F6F6N/N/eFeFeFeFu]N>N6N6N1#IF6FFFFFF'+iiF*jjFi*NNF|//FFFF|/N*t__MM__TT#8_&sdE#:ldslll\yM1VeM`MFgcMo`2 v@s vwv,|v"$^F]r]]]F]FNNN|]m]N]]|||]NNN]mN|8]F]]/]]]]]]]]]]N||||||||||]N]N]N]N|||||||||||]]]]]m]N]]N]]]mmmm]]||NbF]|MWTT2||]]]|Tt$FpMEs$1"$^F]]]]F]FN]]m]N]]||]N]N|m]|n>n]F]]/]]]]]]]]]]N|||||mNmNmNmN||||||||mmm]m]N]]N|||mmmm]]||NbF]T\TTN]]]Tt$FpMEs$1"$^CY YYYCYCJYYh YJYYvvYJYJvhYvi;iYCYY -YYYYYYYYYYJ vvvvvhJhJhJhJvvvvvvvvhhhYhYJYYJ vvvhhhhYY vvN]CYPXPPJ YY  Y PtCkIBn1"$^Xu$uuuXuXaaaBu7JuauuuaaauaFuXuu^:uuuuuuuuuua7uauauauauuuuuuauua7uuuuuJN{Xuami  i?^uuW^u^itYmX` VYm     .12"vJvv6%v"$^Xu^$uuuXuXauuFJ^uauuuaua$uMuXuu^:uuuuuuuuuua^aaaauuauua^uu^N{Xuitiia^uu^^u^itYmX` VYm     .1"$^F]v]]]F]FN]]]|mNmv]||NNN|NmmN|||mpMp]F]]/]]]]]]]]]]N|||||]N]N]N]N||||||||||]]]]]|]|N]]Nmmmmmmm]]|mmNbFmMWTT<]]]Tt$FpMEs$1"$^Fm]]]F]FN]]m]N]]||]NNNmmN||ma>a]F]]/]]]]]]]]]]N|||||mNmNmNmN||||||||||mmm]m]N]]Nmmmmmmm]]|mmNbFmJTTTN]]]Tt$FpMEs$1"$^Xu$uuuXuXauuBu$$auaaaaa`uXuu7:uuuuuuuuuua7uauauauauuuuuuauuaJuu$N{Xami  iK7uuW7u^itYmX` VYm     .12(&vT,Lʛ)v<*v"$^X$uuuXuXauu#77uauuuaaaazMzuXuu^:uuuuuuuuuuaJaaaauuauuaJuu7N{X]iiia^uu^^u^itYmX` VYm     .1"S^2CRddCCCdq2C28dddddddddd88qqqYzoCNzoozzC8C^dCYdYdYCdd88d8ddddCN8ddddY`(`lC2CC!CCCCCCCCCCd8YYYYYYzYzYzYzYC8C8C8C8ddddddddddYddddodYYYYYYdzYzYzYzYddddddCdCdCCCdNCdz8zCzCz8dddddCCCoNoNoNoNzCzCdddddzYzYNF2[dCYddddd7>d<d<$YYdCCddooCYd<d<+oodCCddddCo1b6.Y:b"zpCX1^6.o:^zdxCXX=N: #p*f9 xCX?N:gp9 xICdIYC74  p(AC .@atD2p}wC.^(^2p}wC>={D9Y{"zpC>~)R-&Y}1R"zpCd3l>/7?l4  p(AC0! @N:7Op4  p(AC&3h>/h\  PC0P$# @N:[p\  PCP  &_uXӨ\  PCP%d_uX7¨4  p(ACJ]F *f9 xCHXL]FPH9 xICHdm)W2&7W4  p(AC 3l>/7?l4  p(AC0!&m)S2&cS\  PCP"3h>/h\  PC0P#1g>/ S=g*f9 xC0X\uX ;*f9 xCX&_uX(9 xIC&f&N/#4wN\  PCP(g%M/# wM*f9 xCX& DS?ӡ\  PCP*BS? +*f9 xCX"$^?Sf}}SSS}?S?F}}}}}}}}}}FFoSaSFSu}So}o}oS}}FF}F}}}}SaF}}}}ox2xS?SS*SSSSSSSSSS}FooooooooooSFSFSFSF}}}}}}}}}}o}}}}}oooooo}oooo}}}}}}S}S}SSS}aS}FSSF}}}}}SSSaaaaSS}}}}}ooNX?q}So}}}}}EN}K}K-oo}SS}}SoKt?dE|>g1}"$^?Si}}SSS}?S?F}}}}}}}}}}SS}So}aFaj}S}}o}oF}}FFoF}}}}aaF}oooadEdS?SS*SSSSSSSSSS}F}}}}}oooooSFSFSFSF}}}}}}}}}o}}}o}}}}oooo}oooo}}}}}}S}S}SSS}oSoFSSF}}}}}aaa}a}a}a}aSS}}}}oaaNX?}a}}}}}}EN}K}K6}SS}}}}SKt?dE|>g1}2D+vZtз-L b"$^?a}}SSS}?S?F}}}}}}}}}}SS}a}SFS}S}}o}oS}FF}F}}}aaFo}oaW7WS?SS*SSSSSSSSSS}F}}}}}oooooaFaFaFaF}}}}o}}}o}}}}oooo}oooo}}}}}a}a}aSa}}S}FSSF}}aaaaaaaSSoaaNX?}}a}}}}}}CK}K}KF}}}SS}}S}Kt?dE|>g1&&y.]8*{]\  PCP),{,\8* <\*f9 xCX$z-]8*`]9 xICd%y.a8*7a4  p(ACR9* 9 xICd/rh7v![4  p(ACU~u9 xICxdDS?7G4  p(ACd17tC27t4  p(ACX 6pC2p9 xICX&@N:[p\  PCP ' d@N:7Op4  p(AC&M]FK\  PCHP dM]F7_4  p(ACH1^6.H:^xzPCXP>1b6.Y:b"zpCX1^6.o:^zdxCXX=N: #p*f9 xCX?N:gp9 xICdIYC74  p(AC .@atD2p}wC.^(^2p}wC>={D9Y{"zpC>~)R-&Y}1R"zpCd3l>/7?l4  p(AC0! @N:7Op4  p(AC&3h>/h\  PC0P$# @N:[p\  PCP  &_uXӨ\  PCP%d_uX7¨4  p(ACJ]F *f9 xCHXL]FPH9 xICHdm)W2&7W4  p(AC 3l>/7?l4  p(AC0!&m)S2&cS\  PCP"3h>/h\  PC0P#1g>/ S=g*f9 xC0X\uX ;*f9 xCX&_uX(9 xIC&f&N/#4wN\  PCP(g%M/# wM*f9 xCX& DS?ӡ\  PCP*"BS? +*f9 xCX+#DS?HZ9 xIC&07oC2o\  PCXP-5nC2 sn*f9 xCXX 2v e  Lokalflora for Oslo og Akershus " hvor bliver inventeringsarbeidet?   W x0 Av Jan Wesenberg ă  yO  Hurra for oss! Lokalfloraprosjektet for Oslo og Akershus kan denne v#ren feire 5#rsjubileum for den fQrste utsendingen med kart og lokalitetslister over planter i v#re to fylker. Prosjektet har eldre rQtter enn som s#: Finn Wischmann hadde syslet med tanker om en oppfQlger til Axel Blytt's (1870) "Christiania Omegns Phanerogamer og Bregner" i en del #r, da han la fram tankene p# et debattmQte i Pstlandsavdelingen av NBF v#ren 1988, og fant gjenklang hos flere som hadde tenkt i liknende baner. P# dette mQtet ble den fQrste lokalflorakomiteen nedsatt, og omtrent halvannet #r seinere var alts# de fQrste kartene sendt ut. I dag har prosjektet over 100 abonnenter, og drives av en komite valgt p# Pstlandsavdelingens #rsmQte, med Odd Stabbetorp som ansvarlig  yO leder. I lQpet av disse fem #rene har det blitt seks utsendinger med tilsammen 309 arter. Grunnlagsdataene for disse kartene har i all hovedsak v%rt herbariedata fra Botanisk Museum p# TQyen (Hb O), og den stQrste arbeidsoppgaven har hittil v%rt # lete opp stedsnavn og koordinatfeste funn som er belagt ved museet. Arbeidet utfQres p# dugnadsbasis av en "hard kjerne" entusiaster, med litt varierende sammensetning. Finn har v%rt den b%rende kraften i dette arbeidet siden starten. I tillegg bQr nok Pystein Ruden, Nina Sletvold og John Magne Grindeland nevnes som de mest trofaste og utrettelige ildsjelene i den siste tida. Videre har Jan Erik Eriksen v%rt uunnv%rlig, han har sQrget for # f# lest inn v#re koordinater i herbariedatabasen ved Botanisk Museum. Som nevnt er det herbariedata fra TQyen som er v#r hovedkilde hittil. En langt mindre del av prikkene p# de hittil produserte kartene skriver seg fra andre datatyper: krysslister, tilbakemeldinger og opplysninger fra abonnenter p# prosjektet, data fra herbariet p# Norges LandbrukshQgskole (Hb NLH) samt.  3//zz skrevne kilder. I alt er omtrent 30 000  a enkeltposter (element%rfunn, dvs. funn av ett takson ()n art, underart e.l.) p# ett sted til ett tidspunkt) lagret i v#r lokalfloradatabase pr. mars 1995. To datatyper vil i (relativt?) n%r framtid kunne innlemmes i lokalfloradatabasen: krysslister deponert ved Botanisk Museum og plantefunn fra ekskursjonsreferater i Blyttia. Sammenlikner en v#rt prosjekt med de fleste andre lokalfloraprosjekter, ser en at vi har startet i en annen ende enn vanlig er: de fleste andre pleier # bygge opp lokalfloraarbeidet rundt et inventeringsarbeid. Dette har vi utsatt, dels p# grunn av det avskrekkende ved # ta fatt p# en systematisk undersQkelse av v#re 5370 kvadratkilometer (5831 berQrte 1 a& km2ĩruter eller 278 berQrte 25km2Īruter), dels p# grunn av at mengden av gamle opplysninger har v%rt s# stor. Vi har fortsatt mye ugjort i det sporet vi har startet p#, men fQler n# at behovet  a+ for # ogs# komme i gang med egen datainnsamling begynner # presse p#. 8-  3//zz/  //zz8Ԍ n  Problemer med inn og utdata  En prikk p# et av v#re kart forteller at det foreligger funn av vedkommende takson innen den 1km2ĩruta som prikken representerer. Prikkene er dermed utdata som bestemmes av hvilke inndata (element%rfunn) som lagres i lokalfloradatabasen. Element%rfunnene representerer som nevnt funn av ett takson p# ett sted til ett tidspunkt. Siden utdataene bare best#r av )n prikk pr. kilometerrute, kan det ligge flere element%rfunn bak en enkelt prikk. Problemet med inndata som en har "arvet" fra andre kilder, er at de har varierende nQyaktighetsgrad. En kan se p# takson, sted og tid som tre variable som alle kan ha varierende nQyaktighet. Ulik nQyaktighet for variablen tid er stort sett ikke noe problem. De fleste populasjoner er belagt fra )n til noen f# ganger, og en m#lsetning om en jevn dekningsgrad i tid ville v%rt helt urealistisk. Selv funn der bare #rstallet framg#r, er fullt tilstrekkelig for v#rt form#l.  aP Variablen takson er mer problematisk. Standardisert nQyaktighet for denne variablen (ned til seksjon, art, underart osv.) kan stort sett gjennomfQres bare for herbariedata. For funn som ikke er representert ved et belegg, vil en oppleve dels ulikt presisjonsniv# for ulike funn (samme plante kan i noen tilfelle v%re bestemt til slekt, i andre tilfeller til art, noe som er vanlig for f.eks. marik#per og roser), dels kan p#liteligheten av bestemmelsen variere fra finner til finner. Slike problemer vil en m#tte lQse ved # behandle ikkebelagte funn av vanskelige arter med forsiktighet. De stQrste problemene knytter seg til- 3//zz variablen sted. Dette er en kontinuerlig variabel i to dimensjoner, og gamle, "arvede" funn har gjerne en vidt forskjellig geografisk nQyaktighet: fra ingen stedsangivelse i det hele tatt (relativt verdilQse funn) via funn oppgitt med bare kommunenavn, funn oppgitt med et g#rdsnavn, og til funn med en presis stedsangivelse med UTMkoordinater ned til 100 meters nQyaktighet.  nq  "UnQyaktige funn"  En kan ikke f# utdata som er mer nQyaktige enn de inndataene en har. Egentlig burde en derfor n#r en fastlegger nQyaktigheten for utdata til 1 km2, forkaste alle inndata med en lavere nQyaktighet enn det. I s# fall ville en m#tte forkaste sv%rt mange eksisterende opplysninger. Vi har derfor forsQkt # tenke geografien hierarkisk: den mest presise opplysningen om en art (av en rekke opplysninger som ikke kan utelukkes # representere samme lokalitet) og som samtidig kan antas # ikke representere samme lokalitet som en annen like nQyaktig eller nQyaktigere opplysning, blir akseptert (puh!). Dette kriteriet, som hQres helt sinnssykt og uforst#elig ut, fungerer slik: Hvis det mest nQyaktige funnet av sennegras som finnes fra PstensjQvannomr#det lyder "PstensjQvannet, Oslo", vil det bli akseptert, samtidig som alle funn fra "Christiania" eller "Pstre Aker" vil bli forkastet, mens funn fra "Pstmarka", "Vestre Aker", "B%rum" eller "Smaalenene" vil bli akseptert hvis de ikke p# samme m#te som funnene fra "Christiania" eller "Pstre Aker" blir sl#tt i hjel av tilsvarende mer presise funn. P# den annen side vil funnet fra "PstensjQvannet, Oslo" selv bli forkastet8-  3//zz. J J//zz8 hvis det finnes funn fra f.eks. "PstensjQvannet, Qstsida, rett nedafor PstensjQ g#rd". Og tilsvarende p# alle niv#er. Samtidig vil alle aksepterte inndata som har en lavere nQyaktighet enn at de med meget stor sannsynlighet lar seg koordinatfeste til en 1 km2ĩrute, bli representert med et eget symbol for unQyaktig funn i utdataene. Det er spesielt med krysslistedata en har problemet med store mengder unQyaktige data: ei kryssliste er et slags "vektorfunn" (mange arter p# samme sted til samme tid), og poenget med # ta opp ei kryssliste er # spare seg arbeidet med # knytte sted og tid til hver art. Prisen en gjerne betaler er lavere geografisk presisjonsniv#: det er vanlig praksis # skrive ei kryssliste fra en hel tur som kan v%re p# mange kilometer. I ei slik kryssliste er det ur#d # spore en gitt art tilbake til dens nQyaktige voksested.  n  Fordelene med egne data  Det er to fordeler med # designe et eget inventeringsarbeid. For det fQrste kan en oppn# et jevnt "bakgrunnsdekningsniv#" for hele floraomr#det: slik som det er n#, har vi store hvite huller der vi ikke har noen opplysninger. For mange av de sjeldnere artene har det minimal betydning: botanikerne har dekt sv%rt godt de deler av floraomr#det der disse artene kan forventes # bli funnet. Men for mer vanlige arter (og for sjeldnere arter knyttet til vidt utbredte vegetasjonstyper) vil en slik ujevn inventeringsgrad framkomme som kunstige huller i utbredelseskartet. For det andre kan en oppn# et langt jevnere presisjonsniv# n#r det gjelder variablen sted enn den en finner i- 3//zz arvete, ikkedesignete data. Med et jevnt underlag av designete inventeringsdata kan eventuelle mindre presise eldre data (med hele problematikken omkring unQyaktige funn som PstensjQeksemplet ovenfor viser), komme som et supplement og ikke som eneste datatype fra stedet.  nZ  Vanlige eller trivielle arter Vi har hittil holdt oss til # kartlegge arter som verken er de aller stQrste sjeldenhetene (de er rimelig godt kjent fra fQr) eller de mest vanlige artene (som gjerne er sv%rt "undersamlet", slik at kartet ville blitt sv%rt mangelfullt). En kartlegging av trivielle arter med en utdatatetthet p# 1 km2 vil antakelig v%re helt urealistisk. Mer realistisk vil det v%re # ha som ambisjon en utdatatetthet p# 25 km2 (sammenlikn de 5831 berQrte 1km2ĩrutene med de 278 berQrte 25km2ĩrutene!). Det vil kreve bare en Qrliten programmeringsjobb # f# realisert muligheten for # produsere kart med 5x5kmsymboler for slike arter. Dermed vil antakelig den framtidige lokalfloraen inneholde prikkart med 1x1kmsymboler for de mer interessante artene og 5x5kmsymboler for de mer trivielle artene.  ny"  Unng# unQyaktige inndata!  Hva s# med inndataene? Jeg vil argumentere sterkt for # ikke differensiere nQyaktigheten for inndataene for interessante og trivielle arter. Grunnen til det er den sammenhengen som ble nevnt ovenfor, nemlig at en ikke kan f# mer nQyaktige utdata enn de inndataene en har i databasen. Det betyr at datasettet for arter som legges inn med inndata med 5x5kmnQyaktighet, aldri kan byg8. 3//zz.xxL//zz8Ԯges ut til en stQrre utdatanQyaktighet. Hvis vi f. eks. kartlegger gran med en inndatanQyaktighet p# 5x5 km (f.eks. p# bakgrunn av ei samlekryssliste for hver 25km2ĩrute), vil en person som seinere Qnsker # kartlegge hele floraen innen et mindre omr#de (f.eks. Skedsmo kommune) med 1x1kmnQyaktighet, ikke ha noen glede av v#re data i det hele tatt " inndataene v#re vil ikke kunne spores til 1km2ĩrute. Hvis inndataene v#re derimot er mer nQyaktige, men like f#, trenger vedkommende ikke # forkaste v#re data, men bare supplere dem. Samme ressonement kan gjQres for inndata p# basis av samlekrysslister for 1km2ĩruter: de vil v%re ubrukelige for en som seinere vil f.eks. finne ut noe om mindre delomr#der innen en slik 1km2ĩrute.  ^ Det m# v%re en m#lsetning i et s# stort prosjekt som et lokalfloraprosjekt er, at inndataene skal ha en mest mulig universell nytteverdi ogs# for framtidige utdatatyper, og ikke bare ha en anvendelighet spesialtilpasset de utdataene en vil ha ut her og n#. Et slikt krav vil ogs# tillate at en for arter som opprinnelig ble vurdert som trivielle (beregnet p# 5x5kmutdata), seinere st#r fritt til # omdefinere dem som interessante (beregnet p# 1x1kmutdata) i hele eller deler av floraomr#det: de dataene en har, kan beholdes, det er bare # supplere dem. Derfor er det viktig at inventeringsjobben ikke sQkes gjort overkommelig ved # lage unQyaktige inndata (store samlekrysslister fra 25km2ĩruter eller 1km2ĩruter), men ved # redusere antall inndata, men la de en tar med, v%re s# nQyaktige som mulig. Det vil vi garantert komme til # takke oss selv for i framtida! - 3//zzԌ n  Et inventeringsopplegg Utifra det som er sagt, bQr alle inndata kunne knyttes til en punktlokalitet: et lite omr#de (ikke stQrre enn ca. 100x100 m), avmerka p# en kartkopi. Til en slik punktlokalitet kan det knyttes enten en totalliste (kryssliste over alle artene som finnes p# lokaliteten), en delliste (liste over et utvalg av artene p# lokaliteten), eller en enkeltartsopplysning (opplysning om funn av en enkelt art).  a En "ferdiginventert" 25km2ĩrute vil dermed v%re representert med et eller annet antall totallister, dellister og enkeltartsopplysninger som hver er knyttet til en kartfestet punktlokalitet. Punktlokalitetene vil gjerne ligge som "perler p# ei snor" langs de inventeringsturene en har tatt i terrenget (se figur 1). Poenget med dellister og enkeltartsopplysninger er at en strengt tatt ikke trenger # ta med trivielle arter mer enn )n gang for hver 25km2ĩrute, mens en Qnsker # registrere interessante arter hver gang en treffer p# dem. I praksis vil en ta opp totallister p# lokaliteter som en syns er "fine", eller som representerer en lokalitetstype en ikke har tatt en totalliste fra tidligere, mens en tar opp en delliste p# lokaliteter der en finner flere nye arter, men som ellers likner p# lokaliteter en har en totalliste fra. Kunsten med inventeringa blir dermed # velge punktlokalitetene slik at en kan anta at en fanger opp mest mulig av rutas reelle artsinventar " men i praksis er dette nQyaktig det samme problemet en st#r overfor n#r en inventerer p# "vanlig" m#te og lager en sv%r samlekryssliste: ogs# da m# en passe p# # f#8- 3//zz.z//zz8 med seg de viktigste lokalitetstypene en har i omr#det: myr, strand, edellQvskog, rasmark, osv. Forskjellen er bare kvaliteten p# dataene en tar med seg fra felt. Og hvis en innretter seg p# riktig m#te (har med kartkopi, holder rede p# hvor en befinner seg i terrenget, holder rede p# hvilke trivielle arter en allerede har f#tt med), skal arbeidsmengden ikke bli nevneverdig stQrre enn ved en mer unQyaktig inventering. En annen fordel med opplegget er at en lett kan redegjQre for hvilke deler av ruta som er besQkt og hvilke som ikke er besQkt.  n  Anbud!   a  Kom igjen, folkens! Bli med! Ingen trengsel i dQrene, takk! Vi #pner hermed for # tegne seg som inventQr under lokalfloraprosjektet. Enkeltvis eller i gruppe kan man tegne seg for # inventere en 25km2ĩrute. Vi har bare 278 ruter, s# v%r raske! Oppdraget vil antakelig ta flere sesonger, men det gjQr vel ikke noe? Prosjektet har god tid (p# den annen side er flere av "kantrutene" i Oslo/Akershus sv%rt raskt gjort # inventere, bare en kommer seg dit). Hvis flere tegner seg for samme rute, blir de pent nQdt til # samarbeide. Noen deler av omr#det v#rt er godt undersQkt fra fQr (men ikke med et spesialdesignet inventeringsarbeid), mens andre er helt blanke " s# du kan selv velge om du vil p# oppdagelsesferd inn i det store ukjente eller tvert imot bevege deg i omr#der andre har undersQkt fQr deg. I neste Firblad vil vi bringe oversiktskart over mengden av tidligere funn i ulike deler av Oslo og Akershus.  a+ Vi har produsert et inventeringshefte, som er en slags kryssliste i tabellform, der det er plass til 30 krysslister i- 3//zz samme heftet. Alle som tegner seg, vil f# et slikt inventeringshefte samt kartkopier for sin rute. Vi anbefaler at en i felt bruker ei feltdagbok eller notatblokk, og at en s# fQrer listene over i inventeringsheftet n#r en kommer hjem. Se p# kartet p# neste side (figur 2). Hvilken rute har du mest lyst p#? Gi oss beskjed! Gi beskjed ogs# om du Qnsker # v%re med, uten # v%re ansvarlig for en rute p# egenh#nd. Lokalfloraprosjektet har samme adresse som NBFPLA. Du trenger ikke # v%re abonnent p# lokalfloraen for # tegne deg som inventQr.  `|'  Figur 1 (ovenfor): Tenkt eksempel p# kartkopi med punktlokaliteter inntegnet. Hver lokalitet er nummerert og vil vise til en kolonne (lokalitet) i inventeringsheftet.  Figur 2 (neste side): Kart over Oslo og Akershus delt inn i 25km2Īruter, med UTMbetegnelsen for de enkelte rutene. 8. 3//zz.//zz8