Firbladet 7:1:8-11,1994

Mattestarr (Carex pediformis) i Hedmark

Av Anders Often

Carex pediformis C. M. Meyer is recorded new to Østerdalen valley. The distribution of the species in Hedmark county is presented. Similarities in distribution and ecology with other species are discussed - notabely with Viola collina Bess. and Drachocephalum ruyschiana L.

Anders Often, Institutt for biologi og naturforvaltning, Boks 5014, 1432 Ås, Norway.

Innledning

I forbindelse med floristiske registreringer i sørberg i barskogsregionen i Hedmark fant jeg sommeren 1991 matte- starr (Carex pediformis C. A. Meyer) på to lokaliteter i Koppangsområdet, Stor-Elvdal kommune. Lokalitetene ble på nytt oppsøkt i 1993, og noen nye individer ble funnet.

I Hedmark er mattestarr tidligere bare kjent fra Ringsaker kommune. Denne artikkelen oppsummere utbredelsen i Hedmark, og diskuterer utbredelsen i lys av andre arter med lignende utbredelse og økologi.

Utbredelse

Utbredelsen for mattestarr i Hedmark er vist på figur 1. Det er ialt 15 lokaliteter (se lokalitetsliste nedenfor). 12 av disse ligger konsentrert på søndre del av Nes-halvøya og på Helgøya (NB! Alle prikkene vises ikke på kartet da de delvis dekker hverandre).

Figur 1. Utbredelsen av mattestarr (Carex pediformis) i Hedmark. Fylte prikker er funn etter 1970. Halvåpne prikker er funn fra perioden 1900-1970. Det er ikke skilt mellom krysslisteopplysninger og herbariebelegg. (Distribution of Carex pediformis in Hedmark county. Half-filled dots: Records later than 1970. Filled dots: Records from the period 1900-1970. It is not distinguished between herbarium specimens and literature records).

Lokalitetsliste

Lokalitetslista bygger på opplysninger ved Botanisk museum i Oslo og Trondheim (NB! Ingen opplysninger fra Hedmark ved herbariet i Trondheim). Følgende forkortelser forekommer: Hb O: Herbariebelgg ved Botanisk muesum, Oslo; AO: Anders Often.

Ringsaker kommune

(1) Hb O: Solbakken ved Veldre st.; PN 01 53; 17.6.1942, Johannes Lid.
(2) Hb O: Helgøya, i skogen v. Trosterud; PN 06 35; Per Sunding, 21.6.1956.
(3-13) 11 funn av Finn Wischmann fra Nes og Helgøya i perioden 1959-61 (noe er krysslistenotater og noe er herbariebelegg ved Botanisk museum, Oslo): (3) østre Sterud; (4) Bjørnstad skog; (5) i skogen ovenfor Dæli; (6) Molstadmoen; (7) Skavang; (8) Pinkerud (S f Trosterud); (9) Grimsrud; (10) Røste; (11) Eik; (12) Hovinsholm; (13) Hovinsholm, i skogen.

Stor-Elvdal kommune

(14) To steder i SV-skrenten av Viengskletten, ca 4 km NV for Koppang. Berggrunnen er feltspatisk sandstein og kvartsitt (Sæther & Bjørlykke 1981). Viengskletten har en rik sørbergflora med bl.a. mogop, fjellrundbelg, lakrismjelt, filtkongslys, flekkgrisøre og kantkonvall.
- (A) Hb O: Ei stor matte (ca 1 m2) på ei hylle nederst i den sørøstre del av hovedstupet; PP 021,334; ca 500 m o. h.; 6.7.1991, AO.
  Hylla er tørr, svakt skrånende og totalt dominert av den ene mattestarrmatta. Berget synes forholdsvis stabilt på dette punktet. Bergrot og rasmark er kledd med furu-løvblandingskog slik at hylla med mattestarr ligger i halvskygge.
- (B) To sterile tuer (0,1 x 0,1 m og 0,1 x 0,2 m) i ustabil, SØ-vendt rasmark under midtre del av hovedstupet, 50-100 m NØ for lokalitet A; 05.10.1993, AO (herbariebelegg vil bli levert Botanisk museum, Oslo).
  Rasmarka er ganske bratt (anslagsvis 40ų) og består mest av jord, grus og småstein. Selv om den er spredt tresatt av furu, selje og hengebjørk (ca 40 % kronedekning) er den ustabil. De to tuene mattestarr vokser innen et areal på ca 2 x 3 m. Her er et forholdsvis artsrikt, men glissent feltsjikt. Følgende andre karplanter vokser sammen med mattestarr: Vanlig arve, sandarve, skåresildre, jordbær, fjellrundbelg, geitrams, tyttebær, legeveronika, blankbakkestjerne, flekkgrisøre, en småart i beitesvevegruppa, hundekveke, lundrapp, fingerstarr og kantkonvall. Labbmose (Rhytidium rugosum) er vanlig i rasmarka.
(15) S-vendt gammel beitemark (slåtteng?) på S-sida av Hammarkollen. Berggrunnen er udifferensiert, karbonatholdig sandstein og marmor (Sæther & Bjørlykke 1981). Hb O: Hammarkollen, ca 2 km SV f Koppang sentrum; PP 084,264; ca 280 m o. h.; 5.7.1991, AO.
To kloner mattestarr (ca 0,5 x 0,5 m og ca 1,0 x 1,0 m) vokser på ei lita, svakt skrånende, S-vendt gammel beitemark. Det åpne arealet er ca 40 x 80 m. Beitemarka grenser opp mot en kjerreveg på V-siden, åkerkantvegetasjon på S-siden og kalkfuruskog og lågurtpreget blandingsskog på N- og Ø-siden. Enga er en mosaikk av kalkbergvegetasjon, kortvokst eng og urterik lyngmark. Innen det ca O,3 dekar store arealet vokser ca 85 ulike karplantetaksa. Ved siden av mattestarr er følgende arter sjeldne til uvanlige i midt-Østerdal: småbergknapp, fløyelsmarikåpe, karve, gjeldkarve, dunkjempe, enghavre, harestarr og fuglestarr. Det er interessant at de nærbeslektede starrartene matte-, fugle- og fingerstarr vokser på samme lille eng. Området er i ferd med å gro igjen av einerbusker, bringebær, kanelrose og hengebjørk.

Kommentar

Mattestarrindividene i Viengskletten synes ubetinget spontane. Forkomsten på den gamle kulturmarka på Hammarkollen må betraktes som sekundær. Det meste av S-skråningen av Hammarkollen er kledd med lysåpen kalkfuruskog. Mot Glåma er noe naturlig lysåpne kalkberg. Mattestarr er ikke funnet utenfor den gamle beitmarka, men det synes være økologi for spontane forekomster for arten flere steder på tørr, baserik, naturlig forholdsvis lysåpne mark.

Diskusjon

Hvilke arter i Fennoskandia har en lignende utbredelse som mattestarr? Etter å ha bladd i Hult‚n (1971) og Hult‚n & Fries (1986) synes bakkefiol og dragehode å peke seg ut. For alle tre arter gjelder at de:

(1) har et stort sammenhengende utbredelsesområde på kalde russiske stepper;
(2) ikke er funnet i Vest-Europa, men har vestlige utløpere vestover i de mest kontinentale strøk av sentraleuropeiske fjell;
(3) ikke er funnet i Danmark;
(4) mangler på Sørlandet, Vestlandet og Nord-Norge og er svært sjelden eller manglende i Trøndelag;
(5) er særs sjeldne i Sverige (mangler i Skåne), er fraværende eller sjeldne i søndre del av Finland, men har et ganske stort utbredelsesområde på det sentrale Østlandet;
(6) har de fleste forekomster i Norge rundt indre Oslofjord og i Gudbrandsdalen; og
(7) ingen av artene er fra før funnet i Østerdalen.

Sammenfattet blir dette noe slikt som: Russiske kaldsteppe-arter med sterkt uttynnede forkomster mot vest. Forekomstene i Norden ligger grovt sett rundt den 60. breddegrad, og med et tyngdepunkt av disse i Norge.

Det er interessant at økologisk sett har mattestarr også mange likheter med dragehode og bakkefiol. Alle tre foretrekker forholdsvis tørre og varme voksesteder. De kan alle sekundært vokse på tørr kulturmark - typisk skogkant og gammel kulturbetinget tørreng. De regnes som oftest som noe basekrevende selv om i alle fall dragehode og mattestarr kan dukke opp på ganske sur mark.

Ut fra likhetene i utbredelse og økologi kan det være fristende å overføre Fægris gjetninger omkring dragehodes postglasiale hitorie på mattestarr. Fægri (1958) skriver: "Når dragehode i det hele tatt finnes i Norden, må det sees i historisk perspektiv: Den innvandret under en periode da vegetasjonen og klima var steppepreget. Siden har den klart å holde seg enkelte steder der forholdene hele tiden har vært mer eller mindre steppeaktige, men varmetidens skoger har tynt den for det meste. Når denne steppetiden var, vet man lite om, men det er fristende å tenke seg at det var like etter istiden, før skogen igjen erobret landet. Inntil vi finner sikre vitnesbyrd i form av fossiler - om vi noen gang gjør det - kan dette imidlertid ikke bli mere enn en gjetning."

Så kanskje er de små forekomstene av mattestarr i Østerdalen en siste rest i Østerdalen etter en tidlig postglasial, sørøstlig innvandrer. I Gudbranddsdalen som er trangere og ligger lavere enn Østerdalen, og som har større arealer baserik berggrunn (foruten en den hadde en vesentlige større befolkningstetthet i det gamle bondesamfunnet med dertil store arealer kulturbetinget tørreng) har østlige til sørøstlige tørrbakkearter hatt en helt annen mulighet for å overleve i kjøligere og fuktigere klimaperioder. Så det er ikke så rart at 'steppearter' er markert til stede i Gudbransdalen mens de bortimot mangler i Østerdalen.

NB! Det ville være svært ønskelig om den lille slåttenga på Hammarkollen kunne skjøttes slik at den ikke grodde igjen og mattestarrforekomsten og andre interessante tørrbakkearter forsvant. Uansett forhistorie er dette en botanisk sett verdifull lokalitet.

Litteratur

Sæter, T. & Bjørlykke, K. 1981. STOR-ELVDAL, berggrunnsgeologisk kart 1918 III. M 1: 50000. - Norges geologiske undersøkelse.
Fægri, K. 1958. Norges planter. Bind I & II. - J. W. Cappelsens forlag, Oslo.
Hultén, E. 1971. Atlas över växternas utbredning i Norden. - Generalstabens litografiska anstalts förlag, Stockholm.
Hultén, E. & Fries, M. 1986. Atlas of North European Vascular Plants north of the Tropic of Cancer. - Koeltz Scientific Books, Königstein.