Firbladet 7:5:4-5,1994


Firbladets hjemmeside

Ramsløk - nå også askerbøring.

Av Arnodd Håpnes


Utbredelse og økologi

Ramsløk (Allium ursinum) er en utprega kystplante i Norge (jfr. Fægri 1960), og har utbredelse fra indre Oslofjord-området/Østfold og nord til Leksvik i Nord-Trøndelag (Lid & Lid 1994). Tyngdepunktet for arten er fra Hordaland og nord til Møre, der lauvskogsliene kan være heilt dekka av denne kvitblomstra løkarten.

Arten har sin innlandsgrense i Oslo/Akershus-området. Totalt 9 lokaliteter fins her, og 5 av disse er dokumentert inntakte etter 1950 ifølge Lokalfloraprosjektet for Oslo/Akershus (Stabbetorp m.fl. 1990). Disse funna er lokalisert til Håøya (Frogn), nordspissen av Nesodden, Ekeberg i Oslo samt en konsentrasjon av funn langs Isielva og Ramsåsen i Bærum.

Ramsløk er en utprega moldjordsplante som vokser i skyggefulle, fuktige lauvskogslier. Arten er ofte knytta til innslag av nemorale lauvtrær, men den kan og vokse i granskog (jfr. Lid & Lid 1994).

Ramsløk i Asker

I 1990 fant Anders Often gulveis (Anemone ranunculoides) langs Neselva på Billingstad (Stabbetorp m.fl. 1990), og denne lokaliteten ville jeg oppsøke. Turen starta egentlig i et annet flott område i samme vassdraget - nemlig Stokkerelva naturreservat. Som avslutning på turen ville jeg få med meg gulveisblomstringa langs den frodige og fint meandrerende Neselva på sjølve Billingstadsletta.

Et gulveisdominerende vår-aspekt med tilhørende rik mai-fuglesang i gråor-heggeskogen var ei trivelig opplevelse. Og på et lite område på nord-sia av elva stod jeg plutselig midt oppe i en liten bestand av disse løkluktende, kvitblomstra vekstene. Jeg veit ikke hva Finn W. hadde sagt i en sådan stund, men han hadde iallefall skjønt at dette var første funn av arten i Asker kommune. Dette skjønte ikke jeg før jeg fikk sjekka med det eminente lokalflorakartet (Stabbetorp m. fl. 1990), og kunne prikke inn en ny kommune for arten. Ett eksemplar er belagt ved Botanisk Museum på Tøyen (HbO).

Populasjonen på Billingstadsletta er forsåvidt ikke overraskende da den fyller ut et hull i utbredelsa mellom Lier (Buskerud) i vest og de resterende Oslo/Akershus- lokalitetene. Det var imidlertid en relativt liten bestand, med 15-20 individer på et 3*3m stort område i 1991. Lokaliteten vart oppsøkt påny i 1993. Samme antall individer vart funnet og de fleste var fertile dette året. Det kan ikke utelukkes at det fins fleire små bestander i området, selv om deler vart ganske nøye undersøkt.

Diskusjon

Økologisk sett er gulveis og ramsløk relativt like, og nesten alle funn i Oslo og Akershus viser at de har svært parallell utbredelse. Dette brukes også av Wesenberg m.fl. (1990) som argument for at gulveis- og ramsløk-populasjonene i Ekebergskråninga opprinnelig er ville. Der vokser disse to artene nærmest side om side, slik de også gjør i Isidalen i Bærum og altså langs Neselva i Asker. Denne ny-dokunmenterte lokaliteten med både gulveis og ramsløk underbygger derfor Wesenberg m. fl. (1990) sin teori om mulig vill opprinnelse av populasjonene på Ekeberg.

Neselva på Billingstadsletta, fra Skustad i vest og ned til industrifeltet i øst er ellers omgitt av dyrka mark og noe villabebyggelse. Den meandrerende elva, omkransa av frodig gråor-heggeskog i et 20-80 m bredt belte, er en liten oase i et ellers sterkt utbygd område. Biologisk sett er området svært spennende, med et rikt fugle- og plante-liv. Området må derfor defineres som en liten, men viktig nøkkelbiotop i et ellers sterkt menneskeprega landskap. Dette er det viktig å være oppmerksom på i forvaltnings-sammenheng, da slike pustehull i lokalmiljøet er svært viktige å ta skikkelig vare på. Eksempelvis vil en ekspansjon av industrifeltet inn i området ødelegge/redusere områdets verdi.

Litteratur


HTML-koding: Jan Wesenberg 02.06.1996