Silene armeria L. is recorded as ruderat near Oslo at Bygdøy, on the Norwegian Folkcraft Museum, near the Telemark exhibition. The story of the discovery is described.
Anders Often, Institutt for biologi og naturforvaltning, Boks 5014, 1432 Ås, Norway.
En tidlig søndagsmorgen for 3 år siden bestemte vi oss for en utflukt ut i det grønne - dvs. en ekspedisjon fra nedre Tøyens skumle bakgater til Bygdøys grønne enger, nærmere bestemt Norsk Folkemuseum. Motivasjonen for å innta tradisjonell norsk trearkitektur var på topp, og de botaniske lyster tilsvarende overbygd av malmtunge forventninger om laftekunst. Etter å ha latt oss imponere over de veldige dimensjonene som snekkere fra Setesdalen har hatt å stri med, ble vi naturlig nok heftet alt for lenge med folkemuseets eneste hus fra Tynset - en 200 år gammel lafta to-seter fra Ålborg. Riktig et lite klenodium med lafta benk og utsparinger på bakre vegg for nødvendig tømming. Kan hende var dette museets høydepunkt for vårt vedkommende, eller kanskje hadde det snikende museumssløvsinnet begynt å gjøre seg gjeldende. For faktum er iallefall at bygdesamlingene fra Gudbrandsdalen til Voss og Numedal ble gjennomsett på en brøkdel av tiden det tok å studere to-seteren fra Tynset. Derfor ble også de botaniske sidesprangene stadig tettere, og ved folkemuserundens endepunkt - ved Telemarkstunet - fikk de oppkastede jordhaugene bak tunet adskillig større oppmerksomhet enn de storslåtte stabbur.
På haugene, sammen med vassarve og balderbrå vokste ei lita, kålgrønn, rødblomstra smelle. Ingen av oss kunne huske å ha sett denne lille søte nelliken i Oslo-området tidligere, men tenkte ikke noe større over det (museumssløvsinnet var fremdeles påtagende). Men såpass vakker var den at vi plukket noen eksemplar for å pynte kjøkkenbordet til ettermiddagens velfortjente sjokoladekake. Vel hjemme på Grønland konsulterte vi Lids og ble ganske paff over å konstatere at det var rødsmelle vi hadde funnet - en art som i Norge bare skal vokse i Telemark.
Vi har ikke vært bak Telemarkstunet og lett etter smella på nytt, og vi ar heller ikke forhørt oss om herkomsten til jordhaugene. Var de medbrakt fra et nytilflyttet hus med dertil mulighet for å fremkaste hypotese om en ny lokalitet for rødsmelle i Telemark, eller kan lokaliteten tilskrives en lafteinteressert telemarksbotaniker med rikholdige buksebretter? Eller var det en av de nye forræderiske blomstereng-frøblandingene som spilte oss et puss?
I alle fall betrakter vi det nå som en nødvendighet at rødsmelle skal vokse nær et telemarkstun, for samstemt botanikk og laftekunst gjorde søndagens turistutflukt til en multiopplevelse - og fikk den etterlengtede sjokoladekaka til å smake ekstra godt.
Blomsten er belagt ved Botanisk museum, Oslo.