WPC5t 27BPdZCG Times 12pt3|`/QXp Prk;XPCG Times 10ptCG Times 5pt Bold ItalicCG Times 14pt BoldCG Times 14pt Bold ItalicCG Times 12pt BoldCG Times 12pt Bold ItalicCG Times 14ptCG Times 14pt ItalicUnivers 14pt BoldUnivers 14ptUnivers 12pt BoldUnivers 10pt BoldCG Times 12ptUnivers 12ptCG Times 8ptUnivers 7ptUnivers 7pt BoldUnivers 5ptUnivers 5pt BoldCG Times 10pt ItalicNdddDXPPddddddHddddHdxHȐdh1DDDxȰdpd2xdxXLpxxdxXxxHP DeskJet 550CHPDES550.PRSXp Prk;xX,,0xXP2ipr7 3'3'Standard6&6&StandardJet 550C *ذ USNO*3|`/"57h^08LTT888T8888TTTTTTTTTT88Hxhp|hdx|8@th|x`xpXh|xxxl888TT8HTHTH8TT00T0TTTT<@0TTxTTHHTHTTTT88TTT8TTTxHxHxHxHxHppHhHhHhHhH80808080|TxTxTxTxT|T|T|T|TxTxHxTxTxT|T`TxTxTpHpTpThThThTxTTxTxT|TTTTTTTTh8h0|TdxTp<X@X@8/NTTT8HDDTTTTTT5 6&6&Standard6&6&Standardc  Hb Ђ dD4p}wC3 Herb. Univers. Osloensis Xx  @r p у 9   b b Ё Xx  @r p Blyttia-brevBlyttia brevhode U> e  4 p(AC B L Y T T I A  X6  t4 p(AC? Tidsskrift for Norsk Botanisk Forening  X  o4 PC+ Ved redaktQren, Klaus HQiland Botanisk museum Trondheimsveien 23 B N0562 Oslo  X `V#? t4 p(AC? Oslo D1/2-4D؃  Xx  @r ^  MycotaxonMycotaxon-manuskript!T) 6&6&StandardAPLASIIN.PRSx  6&Plus/IINT/IINTX`S" .6&StandardAPLASIIN.PRSx  c  ?   Њ o4 PC+    2C";7< 7'? 7^AManuskriptManuskript generelt"N 6&6&StandardaserWriter IINTX6&6&Standardpt genereltc ЂaNb r5  d  @R  ` #BHQiland  a Xx  @r ؠ "57h^DLpttдLLLtLLLLttttttttttLLtЌLhtLLLttLtthth@tt@@h@tttt\\@thhh\hthttttLLtttLttttttttМhhhhhL@L@L@L@ttttttttthttthtttthtttttttttttttttttL@tt\t\t\L/NtttLtllttttttPttttPtP訨tt1LLLШtt2th\th"57h^8@\pp@@@p@@@@pppppppppp@@`p|hd8dx`lttpxl@@@p\@`h`h`Dhh00`0hhhhD\DhdddXP\Ppppp@@pp\@ppl`````|`h`h`h`h`80808080hhhhhhhhhxd`hhxdhlhpp|`|p|ppppppphhppppppppp8lp`@`DhxptDt\t\@/N\pp@`ddpppLLpHH\\pHplH\`1@@@lpdp2dld`TdhlllT|"57h^LLtLLLLLLLLLx謔@|Ԩ訠LLLtL|||X88|8̄PtX̀phthLLtL|||||Ĥ|||||@8@8@8@8||@|L|TPttL/NtLx``\\tt\\訨t|1LLL訨2|ll2L 7C 7E X5HXJ"57h^DLlРLLLLLLLLLpМ|x@xtИLLLlLt|t|tP||88t8||||PlP|xxxh`l` LLlLttttt̰t|t|t|t|t@8@8@8@8|||||||||xt||x||t||@tLtP|PllL/NlLpxxȄXXЄTTllTTИlp1LLLИ x2xxtdx|d"57h^% 1: Lengde x bredde i mm  N& y`*ddd y #p\  PC˫P# Ut fra det begrensede materialet, og med tiltro til egne smakslQker kan fQlgende konklusjoner trekkes:  c+  (1) Alle de ulikefinna artene har sterke smaker. Den surbitre smaken hos vanlig rogn er tilsvarende hos nordamerikanske- 2.. slektninger, og hos en hvitfruktet Qstasiatisk art. De Qstasiatiske ulikefinna artene med rQdoransje frukter har derimot en forblQffende sterk, bitter smak.  c+  (2) Europeiske ulappete asalarter har store frukter med tam, 'melete' smak. De nordeuropeiske endemismene, med8- 2... h' ..8 bladformer mellom sQlvasal og rogn, har stort sett asalsmak untatt fagerrogn som smaker som rogn, og rognasal som har en 'melete' smak med en syrlig spiss " kanskje den beste av de europeiske asalartene. S# variasjon i smak synes i grove trekke # samsvare med variasjon i bladform.  cP  (3) Den ulappete S. alnifolia er noe helt for seg. Den har en helt s%rengen, syrlig, noe berberislignende smak. Frukten har en pussig rosa farge og bladene er q 2.. p#fallende tykke, og med nedsenket nervenett.  c Det er interessant # se at smak hos Sor c+ bus synes # sammenfalle med andre trekk som er vektlagt i klassifikasjonen av slekta. Egenskapene smak, lukt og farge, kan hende inngangen til botanikken for mange, har f#tt en stemoderlig behandling i de fleste floraer. For mange arter kan disse noe flyktige karakterer v%re sv%rt nyttige feltkjennetegn, som kunne innarbeides i floraverket bare en husker p# # notere det der og da  c for smaken av Sorbusĩfrukter i herbariet er noe stQvete.