Vinteren ser visst ut til å bli en del mer snørik enn forrige. Men det kan jo hende at vi får perioder utover ettervinteren med bar bakke og dårlig skiføre, slik vi har blitt vant med de siste vintrene. I så fall, ikke fortvil - plukk bær i stedet!
Tranebær Vaccinium oxycoccos er en ressurs få kjenner til eller bruker. Det er litt pussig, så vanlig som denne planta er. I det sentrale Russland, rundt Moskva, er derimot tranebær (ved siden av bringebær) Bæret med stor B, som befolkningen kjenner til og plukker. Her er tranebær et permanent innslag på torg og markeder, mens blåbær og tyttebær er mer ukjente og "eksotiske". Det er heller ikke så rart - du må nord til Sankt Petersburg-trakten før disse bærslagene blir noe særlig vanlige.
I vår kultur har det, i den grad en i det hele tatt har beskjeftiget seg med tranebær, etterhvert blitt en vedtatt sannhet at tranebær først kan brukes når det har vært frost. Dette er nok relativt ubegrunnet, og russerne har ingen slik regel. Sannheten er heller at bæret modner så seint at det her oppe hos oss sjelden er skikkelig modent før på den tida de første frostnettene kommer. Tranebær er uansett et bærslag bare de barskeste får noe ut av å ete rå, og selv da bare som et bær av gangen. Det er enda surere enn tyttebær. Men som saft, gele, syltetøy eller likør er det absolutt verd slitet. Smaken minner om tyttebær, men er likevel noe annerledes - spissere, djupere og kraftigere på en måte (hvis du skjønner hva jeg mener).
Tranebær vokser i nærmest all slags myr og fattig sumpskog, men setter best bær på solrike, åpne steder - spesielt på mykmatter og tuer langs skogstjern. Også på tuer og rundt trerøttene i myrfuruskog og sumpgranskog kan det være en del tranebær. Fastmattemyrene har derimot gjerne for tett vegetasjon for denne ekstremt kortvokste lyngarten. Voksemåten for tranebær er karakteristisk - den vokser alltid direkte på torvmosedekket og danner ofte en fin "vev" av sine lange, tynne, krypende greiner med små læraktige blader med nedrullet bladkant. Tranebær har en nær slektning, småtranebær V. microcarpum, som har en nordligere utbredelse og er den vanligste i høyereliggende strøk. Den har akkurat samme matverdi, bortsett fra at fruktsettinga ofte er noe dårligere og bærene er mindre.
Skal du plukke tranebær, er det viktig å kle godt på seg, enten du plukker på høsten eller om vinteren. Ikke minst er godt fottøy (gummistøvler om høsten og fjellstøvler om vinteren) og varme sokker helt nødvendig. Pulsvanter er bra, gjerne i kombinasjon med polvotter når du tar en pause. Plukker du mens det er barfrost, er en teskje (av metall!) nyttig for å vippe bærene opp fra den frosne torvmosen. Og som med all bærplukking er det lurt å ha et lite spann å plukke i, og et større spann med lokk å fylle over i, så det ikke blir katastrofe om du velter spannet. Det gjelder også å passe på hvor en tråkker, og ikke ta unødvendige sjanser. Det er moro å plukke vinterstid, da en har lett adgang til flytetorver det er uråd å komme fram til om høsten, men det er lett å skli på glattisen, og en bør også se opp for bekkeoser og andre områder med usikker is.
Men følger du disse rådene, kan de triste, grå snøløse periodene gi deg en delikatesse av de sjeldne, nemlig
Og så - høydepunktet: Når du er lei av trøstesløse urbane omgivelser, når det gnager i sjela og du ikke har sett en granlegg på aldri så lenge, da tar du fram tranebærglasset og tar 3-5 teskjeer og rører ut i en kopp med kokende vann - og du kan når som helst gjenskape følelsen av gjørme mellom tærne, gyngende torv, metanlukt og summende klegg. Kan en saligere bli?