Nasjonalblomst for Norge
Vi har i Norge prestert å utnevne to nasjonalplanter: bergfrue og røsslyng. Bergfrue er utnevnt av fagbotanikere på en internasjonal kongress en gang i mellomkrigstida, der hvert lands representanter skulle komme med et forslag fra sitt land. Røsslyng ble kåret en gang på slutten av 1960-tallet i Nitimen på radio. Både ut ifra kronologien (bergfrue var "først ute") og utbredelsen (røsslyng er vidt utbredt i nordlige strøk, og kanskje langt mer typisk for f.eks. Skotland enn for Norge, mens bergfrue har hovedtyngden av sin utbredelse i Norge - i tillegg fins den såvidt på Island, svært sjelden i Sverige, og i deler av Alpene og Pyreneene) bør bergfrue få stå igjen som nasjonalplanten, selv om arten også er utnevnt til fylkesblomst for Møre og Romsdal. Arten er dessuten praktfull å se på, knyttet til "norsk topografi" og relativt velkjent blant folk. I Kunnskapsforlagets leksikon, nøkkelbindet, er bergfrue oppført i tabellen over ulike lands nasjonalplanter, som Norges nasjonalplante.
Fylkesblomster for de norske fylkene
Naturhistorisk museum, Tøyen, Oslo
har en fin presentasjon av de
enkelte fylkesblomstene.
Fylkesblomstene er presentert i boka "Norges
fylkesblomster" (Inger Gjærevoll 1999, Tapir forlag,
Trondheim)
Arbeidet med fylkesblomster i Norge er knyttet til professor Olav
Gjærevolls navn. Han fikk i 1987, da han var leder i Norsk Botanisk
Forening, en henvendelse fra brukskunstneren Edel Nordbakk i Nordli, som pekte
på at landskapsblomstene i Sverige i stor utstrekning ble brukt i
suvenirsammenheng. Gjærevoll kontaktet 29.05.1987 de botaniske museene,
og fremhevet at man burde bidra til en helhetsløsning som kunne bli
alminnelig akseptert, slik at det ikke vokste fram en mer tilfeldig
"fylkessuvenirflora". Det Norske Hageselskap tok omtrent samtidig opp
saken under Landbruksveka i 1987. Saken ble tatt opp i Norsk Hagetidend nr. 11,
1987, og i Blyttia nr. 3, 1987. I brev av 12.03.1988 til Hageselskapet foreslo
derfor Olav Gjærevoll følgende prosedyre med hensyn til valg av
fylkesblomster i Norge:
"På basis av de forslag som foreligger, fra Det Norske Hageselskap,
de botaniske museer og fra enkeltpersoner, lager jeg et utkast til et samlet
opplegg. Dette blir forelagt Det Norske Hageselskap og styret i Norsk Botanisk
Forening. Når enighet er oppnådd, sendes forslagene til
fylkesmennene med anmodning at disse fatter de nødvendige formelle
vedtak. Dette betyr, skulle jeg tro, at fylkesmennenes
miljøvernavdelinger kommer med i saksbehandlingen. I brev av 18.03.1988
har Det Norske Hageselskap akseptert denne framgangsmåten."
De endelige vedtakene i styret i NBF ble gjort 5.1.1989, i DNH 27.1.1989.
Forslagene skilte seg på noen punkter fra hverandre, og fra
Gjærevolls opprinnelige liste.
Forslagene ble så sendt ut til samtlige fylkesmenn hvor man ba om at det
ble fattet vedtak i saken. Det kom etterhvert svar fra fylkene. Svarene
varierte i forhold til hvordan vedtakene var blitt fattet. Enkelte fylker
vedtok forslaget, noen anbefalte forslaget, noen var i utgangspunktet uenig og
kom med andre forslag, og noen sa at det ikke fantes hjemmel for å fatte
slikt vedtak.
Svalbard
I møte i Svalbardrådet den 26.04.1989 vedtok rådet å
gå inn for svalbardvalmue som "fylkesblomst" for
øygruppen. Dette ble vedtatt med 13 mot 2 stemmer. Sysselmannen hadde
ingen innvendinger mot valget av svalbardvalmue, men fant det ikke riktig
å fatte noe formelt vedtak da det ikke er hjemmel for det. Han hadde
imidlertid ingen motforestillinger til at NBF og DNH formelt godkjente valget.
Finnmark
"Fylkesmannen bekrefter valget av molte som fylkesblomst for
Finnmark, selv om Nesseby kommune har molteblomst i sitt
kommunevåpen". De ber om at det blir tatt hensyn til utformingen i
kommunevåpenet ved bruken av fylkesblomsten, for å unngå
forveksling. Det er presisert fra NBF's side at det er frukten av molte som
skal brukes.
Troms
"Fylkesmannen i Troms går inn for at ballblom blir
fylkesblomst for Troms fylke".
Nordland
Naturvernkonsulenten i Nordland var ikke enig i forslaget om fjørekoll
som fylkesblomst. Etter en del korrespondanse mellom NBF og fylkesmannen,
konkluderer han i brev av 16.11.1990 med at rødsildre bør
velges som fylkesblomst for Nordland. NBF hadde intet å bemerke til et
slikt valg.
Nord-Trøndelag
I fylkesmannens svar til NBF står det: "Selv om det er mange planter
som kan tjene som fylkesblomster for Nord-Trøndelag, mener fylkesmannen
at marisko vil være et godt valg. Når så fylkeskommunen er av
samme mening, vil Fylkesmannen i Nord-Trøndelag med dette utnevne
marisko som fylkesblomst i Nord-Trøndelag".
Sør-Trøndelag
Fylkesutvalget i Sør-Trøndelag gjorde i møte 31.08.1989,
sak 174/89, følgende vedtak mot 2 stemmer: "Som fylkesblomst for
Sør-Trøndelag velges reinrose".
Møre og Romsdal
"Fylkesmannen i Møre og Romsdal vil anbefale at bergfrue
blir valgt som fylkesblomst for Møre og Romsdal".
Sogn og Fjordane
"Fylkestinget har i møte 06.06.1989 vedteke at
revebjølle skal vere fylkesblom i Sogn og Fjordane".
Hordaland
Fylkesmannen i Hordaland har gitt arbeidet med fylkesblomst "sin fulle
støtte", og gir sin tilslutning til at fylkene får sin egen
fylkesblomst. Med grunnlag i de faglige anbefalinger som forelå var han
enig i at kusymre ble valgt som Hordalands fylkesblomst. Saken ble ikke
lagt fram for fylkeskommunen.
Rogaland
Rogaland var ikke enig i at blodtopp var et godt forslag til fylkesblomst. De
mente den var for lite kjent og lite egnet til illustrasjonsbruk. NBF sa seg
enig i at både klokkesøte og klokkelyng var fullgode alternativer.
"Fylkesmannen finn etter ei inngåande og vanskeleg vurdering at
klokkelyng er den av dei vurderte kandidatane som best kombinerer ulike
eigenskaper fylkesblomen bør ha. Vi utpeiker derfor klokkelyng
til fylkesblom i Rogaland".
Vest-Agder
"Fylkesutvalget gir sin tilslutning til at sommereik blir valgt som
fylkesplante for Vest-Agder".
Aust-Agder
Fylkesutvalget i Aust-Agder avsto fra å gi sin uttalelse, men konkluderer
med at vivendel bør brukes som fylkesblomst for Aust-Agder.
Telemark
For Telemark var det presentert to alternative forslag. Gjærevoll hadde
foreslått søterot, noe Det Norske Hageselskap sluttet seg til. Det
andre forslaget var søstermarihand, som NBF stod bak og som
Telemarksavdelingen også støttet. Saken ble behandlet av
fylkesmannen. Ut fra en samlet vurdering gikk fylkesmannen inn for at
søstermarihand ble fylkesblomst for Telemark.
Buskerud
Fylkesutvalget i Buskerud behandlet spørsmålet om fylkesblomst for
Buskerud i sitt møte 13.12.1989, i sak 298/89. Fylkesutvalget gjorde,
med 8 mot 5 stemmer, følgende vedtak: "Fylkesutvalget i Buskerud
vedtar at stor nøkkerose, Nymphaea alba, velges som fylkesblomst
for Buskerud, slik DNH og NBF foreslår".
Vestfold
Fylkesmannen i Vestfold mener at dette ikke er en sak der noen instans har mer
myndighet til å fatte vedtak enn andre. Fylkesmannen har derfor ikke
fattet et eget vedtak, men gir med dette sin tilslutning til valg av
bøk som Vestfolds "fylkesblomst". Saken ble oversendt
til fylkeskommunen for tilsvarende behandling. Fylkeskultursjefen ga i brev av
06.07.1990 sin tilslutning til Fylkesmannens vurdering av valg av fylkesblomsdt
for Vestfold.
Østfold
Østfold er et av de fylkene der det har vært en lang diskusjon om
valg av fylkesblomst. Miljøvernavdelingen hos fylkesmannen hadde sterke
innvendinger mot valg av blodstorkenebb, og etterhvert ble både hvitveis,
vanlig nattfiol, myrkongle og liljekonvall foreslått. Etter anbefaling
fra Østfold Botaniske Forening anbefalte fylkesmannen at
liljekonvall ble fylkesblomst for Østfold.
Oppland
Det opprinnelige forslaget på fylkesblomst for Oppland var issoleie.
Fylkesmannen meldte tilbake at Oppland allerede hadde tatt i bruk mogop som
symbol i sitt fylkesvåpen og mente at det var uheldig om det nå ble
fattet et annet vedtak. NBF hadde ingen innvendinger til dette forslaget.
Fylkesmannen sluttet seg med stor glede til forslaget om mogop som
fylkesblomst for Oppland.
Hedmark
Fylkesmannen i Hedmark svarer i sitt brev av 20.06.1991 følgende:
"Fylkesmannen kan ikke se at det er en forvaltningsmessig oppgave å
fatte vedtak om fylkesblomster, og kan heller ikke se at det foreligger hjemmel
for å treffe et slikt vedtak. Dersom De etter fornyet vurdering av de
momentene fylkesmannen har tatt opp i brev av 3. mai 1990 opprettholder
forslaget om geitrams som fylkesblomst for Hedmark, vil fylkesmannen
ikke motsette seg at De foretar slikt valg".
Oslo og Akershus
Gjærevoll mente opprinnelig at Oslo og Akershus burde ha felles
fylkesblomst, og foreslo blåveis. Styret i NBF vedtok likevel at Oslo
bør få sin egen fylkesblomst, og foreslo bakkekløver, som
har sin eneste ville norske forekomst på Hovedøya. Det tok lengre
tid før det forelå noe resultat fra Oslo og Akershus enn fra de
øvrige fylker, men i brev av 22.08.1997 uttaler fylkesmannen:
"Fylkesmannen i Oslo og Akershus stiller seg positiv til dette forslaget
og anbefaler at de to ovennevnte arter blir brukt som fylkesblomster for Oslo
og Akershus". Etter dette er altså blåveis fylkesblomst
for Akershus, og bakkekløver for Oslo.
Kommuneblomster
Utnevning av kommuneblomster blir ikke koordinert på sentralt hold, men
initiativet har kommet delvis fra fylkene, delvis fra enkeltkommuner. Vi
forsøker å oppdatere en side med den informasjonen vi vet om, se
denne lenken.
Vi takker Inger Gjærevoll, som i alt vesentlig har
stått for utformingen av denne oversikten over historikken for de norske
fylkesblomstene, og Per Sunding, som har kommet med opplysningene om bakgrunnen
for nasjonalplanten, delvis på bakgrunn av hva Johannes Lid har
fortalt.
Sist oppdatert 08.06.2004 JW
Opp til NBFs hjemmeside