{short description of image}{short description of image}

Hva er planter?

Botanikere er interessert i planter. Planter er, som alle intuitivt vet, grønne og står stille. Mens dyr har andre farger og løper, svømmer eller flyr. Så enkelt er det ikke alltid - det finnes planter uten grønn farge, og det finnes dyr som sitter fast (blåskjell f.eks.).

Hvis en skal si noe mer om hva planter er, kan en enten si at det er organismer som lever på en bestemt måte i økosystemene (de er autotrofe), eller så kan en si at det er en bestemt gruppe organismer som er i slekt med hverandre (dvs. planteriket). Det vil si at en kan definere dem utifra økologi eller utifra systematikk/evolusjon. De to måtene å definere planter på er nesten sammenfallende, men ikke helt.

Autotrofer, produsenter...

Alle levende organismer trenger organisk stoff (proteiner, fett, karbohydrater) til vekst og formering, og de trenger energi til å drive disse prosessene. Energien får organismene fra forbrenning av organisk stoff. Det organiske stoffet er altså både bygningsmaterialer og energikilde for alle levende organismer. Hvor kommer så det organiske stoffet fra? Her skiller organismene seg dramatisk fra hverandre. Autotrofene (produsentene) klarer å bygge opp organisk stoff selv fra uorganiske komponenter ved hjelp av en ekstern energikilde. Denne eksterne energikilden er i de aller fleste tilfellene sollyset, og den prosessen som omgjør solenergien til kjemisk energi kalles fotosyntesen. Ordet "planter" i økologisk forstand brukes synonymt med autotrofer eller produsenter. Planter er dermed grønne organismer som driver fotosyntese. Derimot er dyr og sopp heterotrofe - de kan ikke lage organisk stoff selv, men må ta det til seg fra omgivelsene. Enten ved å spise planter eller andre dyr (de kalles da konsumenter), ved å snylte på dem (parasitter), ved å bryte ned døde organismer (nedbrytere), eller ved å inngå i gjensidig avhengighet med autotrofe organismer (symbionter).

Planteriket

Men i våre dager er det mer og mer praksis å klassifisere organismer ikke utifra én eller noen få egenskaper (f.eks. valg av "næringsvei"), men utifra deres faktiske slektskap - hvor langt tilbake i historien vi må gå for å finne felles forfedre. I våre dager har vi fått en helt ny verden av håndfaste data på graden av slektskap mellom ulike grupper, basert på analyser av likheter og forskjeller i DNA (arvestoffet). Dette gir et litt annet resultat. Det finnes nemlig noen planter som ikke er grønne (i vår flora er vaniljerot, fuglereir og skjellrot eksempler). Disse er unntak og har heller ikke før blitt ekskludert fra planteriket. Men viktigere er at en rekke grupper som tidligere ble regnet til planteriket, viser seg å være svært fjernt fra planter flest hvis en ser på faktisk slektskap. Dette gjelder først og fremst de ulike algegruppene utenom grønnalgene - brunalger, rødalger og alle de éncellete mer eller mindre gule eller brune algegruppene. Planteriket slik det oppfattes i dag, omfatter grønnalgene og landplantene, og ikke noe mer enn det. Faktisk er du og jeg nærmere i slekt med et eiketre, en bjørnemose eller en kransalge enn eiketreet, bjørnemosen eller kransalgen er med en blæretang. Dermed kan ikke blæretangen regnes til planteriket, hvis da ikke vi, og alle andre dyr, også skal regnes til det (noe de færreste ville finne naturlig). Brunalgene er planter hvis en bruker den økologiske definisjonen av planter (som i forrige avsnitt), men hvis en med ordet planter mener en slektskapsgruppe, så står brunalgeriket svært langt fra planteriket.

Planter i betydningen botanikernes interesseområde

En tredje måte å definere planter på, er utifra hvilket fagfelt som studerer dem. Tradisjonelt hører studiet av planter, alger, sopp og lav til botanikken. Soppforskerne var til å begynne med botanikere, men har lenge ment at sopp er noe helt annet enn planter. Faktisk vet en i dag at sopp er nærmere i slekt med dyr enn med planter. Mykologien begynner da i vår tid også mer og mer å oppfatte seg som et eget fagfelt, utenfor botanikken, men fortsatt er det vanlig at botanikere kan en god del om sopp, og omvendt. Også hvis en ser på institutt-tilknytning ved forskningsinstitusjoner er det vanlig at mykologien er organisert sammen med botanikken. Lichenologene (lavforskerne) er kanskje enda nærmere knyttet til botanikken enn andre mykologer. Algologene har alltid vært en mer særpreget retning innen botanikken - få landplantebotanikere kan noe særlig alger, utenom kanskje de aller mest velkjente makroalgene. Algologien er derimot forståelig nok nært knyttet opp til limnologi (ferskvannsbiologi) og marinbiologi.

Livstreet

Her kan du se slektskapsforholdene mellom de viktigste gruppene levende organismer (det finnes langt flere...). Gruppene som er markert med blåtone er de som er representert i vår vanlige makroskopiske verden (synlige uten mikroskop). De fem rikene med makroskopiske representanter er planteriket, dyreriket, soppriket, rødalgeriket og brunalgeriket.

{short description of image}

Noen representanter for ulike hovedgrupper av planter:

Strandvindel, et eksempel på frøplantene
Ormetelg, et eksempel på karsporeplantene
Heigråmose, et eksempel på mosene

Men disse er altså ikke planter i systematisk betydning:

Grå og lys reinlav - systematisk sett ikke planter, men sopp i symbiose med mikroskopiske grønnalger. Lav blir derfor regnet til soppriket - det er bare én av flere ulike "næringsveier" som soppene har "oppfunnet". Samlivet med alger (som trenger sollys) gjør imidlertid at disse soppene blir tvunget til å oppføre seg som planter - f.eks. vokse på bakken og konkurrere med moser om sollyset.
Svovelkjuke, en sopp. Sopp er ikke planter, men av gammel vane betraktes mykologien (læren om sopp) som mer eller mindre en del av botanikken. Selv om svovelkjuka er nærmere i slekt med deg og meg, og med spettmeisen rett utafor høyre bildekant :) enn den er med eiketreet den vokser på.


{short description of image}Opp til NBFs hjemmeside
Sist oppdatert 17.12.2001 JW