Gå direkte til innsending eller søk

Norsk Krysslistearkiv for Karplanter (NXK)

Krysslistegenerering og innsending

Innledning
Informasjon på krysslister skiller seg fundamentalt fra informasjon på herbarieetiketter ved at artsbestemmelsen ikke er kontrollerbar. Denne mangel på kontrollerbarhet gjør at krysslistene befinner seg i grenseland for akseptabel naturvitenskaplig metode, og vi kan ikke gi en garanti for at informasjonen vi nå samler inn på krysslister vil bli benyttet i fremtiden. Vi har allikevel tro på at krysslister er hensiktsmessige redskaper for registrering av vanlige, uproblematiske arter innenfor kjent utbredelsesområde, dersom noen punkter følges:
- Begrens registreringen til bestemmelser som er utvilsomme. Ikke forsøk å lage en fullstendig artsliste fra lokaliteten! Begrens deg til arter du behersker. Saml heller herbariemateriale av de øvrige.
- Registrering på kryssliste er ikke et alternativ til innsamling, men skal benyttes for å ta vare på informasjon som ellers ville gått tapt. Vi vil ikke ha noen overraskende funn på krysslister! Funn som bidrar med noe vesentlig nytt for artens utbredelse skal belegges ved offentlig samling (eller dokumenteres ved foto hvis innsamling ikke er tilrådelig).
- Ved innsamling føres ikke arten opp på kryssliste. En slik dobbelregistrering har liten verdi, og må i visse sammenhenger samordnes. En feil bestemmelse på etiketten blir før eller siden korrigert, mens kryssliste-registreringen forblir en feilkilde.

Fremgangsmåte:
1. Generér en kryssliste ved å klikke på en knapp. Du kan velge mellom en kryssliste over samtlige arter i Lid & Lid (1994) eller en kryssliste over de arter som står med stor skrift i Lid & Lid (1994). Snart vil det komme en kryssliste med artsutvalg som i "Trondheimslista", samt krysslister med norske navn. Hvis det er behov for det, kan vi også lage egne fylkes- eller regionale lister etterhvert.
2. Skriv krysslisten ut på en skriver. Det kan være lurt å endre fonter og/eller marger slik at hele skjemaet får plass på én side. Krysslisten kan også lagres på disk og/eller redigeres dersom det er praktisk, men innholdet i utfylte lister kan dessverre ikke lagres på lokal disk.
3. Benytt krysslisten i felt. Ønsker du å knytte kommentarer til enkelte arter, kan dette f.eks. skrives på baksiden av skjemaet. Notér også arter som ikke finnes på skjemaet.
4. Ved innsendelse av data genereres først en ny kryssliste (eller hent en tidligere nedlastet kryssliste fra din egen disk), denne fylles ut og sendes inn. Se veiledningen under for hvordan fylle ut enkelte felter.
5. Den innsendte krysslisten blir analysert av et program. Dersom feltene er formelt korrekt utfyllt blir et nytt formular returnert for korrekturlesing og eventuelt tilføyelse av ytterlige arter og kommentarer til de enkelte artene.
6. Ved innsending av dette formularet blir krysslisten lagret i arkivfilen. En kvittering returneres, og denne inneholder det som nå er siste linje i arkivfilen. Denne linjen er virkelig lest fra arkivfilen, og vises for at innsenderen kan forvisse seg om at krysslisten er lagret.
7. Behold krysslisten som ble benyttet i felt som egen sikkerhetskopi, og ta gjerne en utskrift av listen som ble sendt inn (eller den returnerte korrekturen eller kvitteringen) for å kontrollere at listen ble fylt ut riktig.
8.Lenger ned på denne siden kan du søke direkte i arkivfilen og dermed kontrollere dine innsendte lister. Dersom det er ønskelig, kan vi ta vare på krysslister som har vært utfylt i felt her ved Botanisk museum.

NXK støtter kun binomiske navn. Det betyr at underarter, varieteter og hybrider ikke er mulige å registrere som sådan. Dette har vi løst ved å lage nye "artsepiteter" for slike taksa, der mellomrommene er erstattet med understreking. Vil du registrere arten som kollektivart, bruker du det vanlige artsepitetet. Vil du gjøre en registrering med presisjon under artsnivå, bruker du dette sammensatte "artsepitetet".

Data som skrives i krysslistens habitat-felt og kommentar-felt vil nødvendigvis gjelde for alle registrerte arter på listen. Dersom det er ønskelig å lagre informasjon spesielt for en art, kan man benytte kommentarfeltet som blir tilgjenglig for hver art i det returnerte korrektur-formularet. Det er imidlertid ingenting i veien for å sende inn flere lister fra samme lokalitet, dersom det er mest hensiktsmessig.

Krysslistene kan også benyttes til å dokumentere forekomsten av én eller noen få arter over en tidsperiode, f.eks. ved årlige besøk på en lokalitet før og etter et teknisk inngrep, eller for registrering av en uvanlig art som forekommer så sparsomt på en lokalitet at den ikke tåler innsamling.

Vær klar over at krysslistene som genereres vil endre seg etterhvert som nomenklaturen endres. Når du sender inn en ferdig utfylt liste, lagrer vi imidlertid bare informasjonen i listen, ikke skjemaet selv. Det gjør derfor ingenting om du benytter et gammelt skjema som har vært lagret på disk eller et annet skjema, så lenge artene du trenger å krysse av finnes på skjemaet. Gjør du redigeringer i skjemaet, f.eks. fjerner eller føyer til arter - noe som faktisk er mulig - må du være pinlig nøyaktig og vite hva du gjør!

Veiledning til utfylling av enkelte felter
Bruk norsk språk og små bokstaver. Lokalitetsfeltet skal begynne med liten bokstav (dersom det første ordet ikke er et egennavn). Habitatfeltet skal derimot begynne med stor bokstav. Kommunenavn og UTM-bokstavsett blir automatisk konvertert til store bokstaver.
- Inventør:Etternavn, Fornavn eller Initialer. To eller flere initialer skilles kun med punktum, uten mellomrom. To eller flere inventører skilles med "/"
- Ref.: Inventørens eget referansenummer eller kode.
- Kommune: Kun én kommune kan godtas. Skriv en ny kryssliste om du går inn i en ny kommune!
- UTM: Angi minste rektangel som omskriver lokaliteten. Det bør ikke være mer enn noen få kvadratkilometer. Benytt to, tre, eller fire siffer for h.h.v. 1000, 100, eller 10 m nøyaktighet. Feltene i parentes benyttes for å angi et intervall. Vær oppmerksom på at det er mulig å overstyre UTM-koordinatene i krysslistes hode ved å angi UTM-koordinater (i klammeparentes) i de enkelte artenes kommentarfelt. Disse må 1) stå i klammeparentes, 2) være på formen "{AA 9[9[9[9]]] 9[9[9[9]]]}" (A=bokstav, 9=siffer []=opsjonalt; det skal altså være ett mellomrom etter bokstavene og ett mellom de to tallene; INGEN komma eller bindestrek, og IKKE angivelse av et intervall), og 3) ha samme kartdatum som koordinatene i krysslistens hode. Eksempel: "På en liten berghylle, 4 små rosertter {NM 5162 7453}".
- Høyde over havet: Benytt første felt dersom presis angivelse, begge felter dersom fra/til. Bør ikke strekke seg over flere hundre meter. Det er mulig å overstyre høyde-angivelsen i krysslistes hode ved å angi mer presis høyde (i vinkelparentes) i de enkelte artenes kommentarfelt. Disse tallene må stå i vinkelparentes. Ett tall angir nøyaktig høyde over havet, to tall (adskillt med bindestrek) angir et intervall. Eksempel: "På en liten berghylle, 4 små rosetter <170-180> {NM 5162 7453}" (her er også UTM-koordinaten overstyrt, se ovenfor).

Dersom du oppdager å ha gjort en feil i en innsendt liste må du gi beskjed til administrator slik at feilen kan rettes manuelt.

Innsending

Søk i arkivet
Når en kryssliste sendes inn lagres den i arkivfilen. Her er søkeformularet for dataene i arkivfilen. Søkemulighetene er noe begrensede, og postene kommer i kronologisk rekkefølge etter innsendelsestidspunkt. Data blir presentert i form av krysslister, ikke i form av enkeltregistreringer. Ved søket etter tekst skilles det ikke mellom stor og liten bokstav.

Generell informasjon

Hva er NXK?
NXK er en interaktiv nettdatabase over funn av karplanter i Norge. Du kan gjennom skjemaet nedenfor sende inn funnopplysninger om én art eller en rekke arter fra samme sted (kryssliste). Dataene blir lagret i form av en arkivfil (tekstfil) på området til Botanisk museum på Tøyen-serveren. Programmet er tilrettelagt etter Norsk Krysslistearkiv for Lav (NXL), som er utviklet av Einar Timdal (lavkonservator på Botanisk museum, Tøyen), og denne tilretteleggingen er også utført av Einar Timdal. Arkivfila, krysslistefilene og denne websida blir vedlikeholdt og utviklet av NBFs daglige leder.
Programmet har også en søkefunksjon. Det vil dermed bli mulig å søke ut data som ligger i arkivfila.

Hva er NXK derimot ikke?
På samme måte som NXL er NXK en primærdatakilde, dvs. data som sendes inn hit blir lagret som selvstendige primærdata på linje med andre kilder. Men når det gjelder lav finnes det også et overordnet søkeverktøy, Norsk Lavdatabase (NLD), der det går an å søke samtidig i NXL og i andre kilder, slik som herbariedatabasene ved de botaniske museene. Dessuten er NXL Krysslistearkivet med stor K på lavsida. Disse to særtrekkene skiller situasjonen på lavsida fra den på karplantesida: for det første finnes det ikke noe verktøy for søk i samtlige primærdatakilder for karplantefunn. Du vil derfor kunne søke her på det som finnes i NXK, men skal du skaffe deg innsyn i de øvrige (og viktigste!) primærkildene må du foreløpig ta kontakt med konservatorene ved de botaniske samlingene (museene). Videre har de botaniske samlingene egne krysslistearkiv, som er i ferd med å bli digitalisert. Dermed blir NXK kun en egen supplerende, og foreløpig svært beskjeden, primærdatakilde, en lillebror blant de tunge, og foreløpig ikke nett-tilgjengelige: herbariedatabasene og krysslistearkivene ved de botaniske samlingene.

Hva er da vitsen med NXK?
Selv om NXK dermed ikke spiller samme sentrale rolle som NXL, har den én egenskap som rettferdiggjør at vi oppretter den: her er det mulig raskt å bli kvitt data uten å sitte og ruge på egne ark, feltdagboknotater osv. som aldri kommer lenger enn skuffen eller hylla hjemme. Har du behov for rask og online digitalisering av dine plantefunn og innlemming i en større "kollektiv hukommelse", der du når som helst kan finne dine (og andres) data igjen, er NXK tingen. Bruk den!

Kommer det noen gang en NKD?
Det er klart at det før eller siden kommer en overordnet søkbar database over norske karplantedata, med import fra alle viktige primærkilder. Men det er noe som de viktigste primærdatakildene, nemlig de botaniske samlingene, må forberede grunnen for. Det tenkes i de baner, men foreløpig prioriteres selve digitaliseringen av herbarie- og krysslistedata. Det store, overordnete søkeverktøyet ligger derfor foreløpig et stykke inn i framtida.

Takk
til Einar Timdal for at han generøst har stilt sitt program til rådighet for dette prosjektet og også gjort de nødvendige tilpasningene, og til Harald Bratli, som har laget Excel-fila over artene i Lids flora, som er grunnlaget for krysslistefilene.

Opp til NBFs hjemmeside
Sist oppdatert 26.03.2001 JW