Firbladet 6:4:3-7,1993


Grunnkurs i viologi

Av Odd Stabbetorp og Tore Berg


Østlandsavdelingen holdt onsdag 13. oktober et "mini-kurs" om fioler under ledelse av Odd Stabbetorp. I denne sammenhengen laget han sammen med Tore Berg en liten oversikt over norske fioler. Denne har vi fått lov til å presentere i Firbladet.

Norske fioler kan ganske lett deles i følgende grupper:

OBS: hybridisering skjer aldri mellom gruppene.

Vi vil nå gjennomgå noen sentrale karakterer og hvordan de er utformet hos de enkelte gruppene og artene. Under den enkelte karakter er av og til noen grupper eller arter ikke nevnt. Det betyr at vi ikke har studert denne karakteren hos disse gruppene/artene, og ikke funnet noe spesielt om den i litteraturen. I alle tilfelle betyr det at denne karakteren ikke har vært ansett som viktig for å karakterisere disse gruppene/artene.

Forgreiningsmønster

Dette er en svært viktig karakter i slekta, og er i stor grad benyttet for gruppeinndelingen ovenfor.

A. Stemorsblomgruppa. Våre to ville arter er ett-toårige og mangler jordstengel (muligens har stemorsblom flerårige raser på flyvesand). Skuddene er lite greina med blomsterstilker fra bladhjørnene.

C. Lodnefiolgruppa. Jordstengel ofte forgreina, kraftig, lang, nesten vedaktig, med mye rester etter bladstilker og øreblad. Den har langsom lengdevekst, og hvert år dannes en tydelig bladrosett i enden. Blomstene kommer på blomsterskaft direkte fra jordstengelen (både de åpne og de kleistogame). Marsfiol skiller seg fra de to andre ved å danne lange overjordiske stengelutløpere som dessuten er rotslående.

D. Dalfiolgruppa. Ugreina, spinkel (2-3 mm tjukk), kort (0,5-2 cm) jordstengel, ofte med mange røtter. Blomster kommer direkte fra jordstengel, i likhet med bladrosettene.

E. Myrfiolgruppa. Lange bleike tynne jordstengler hvorfra det dannes blomsterstilker og bladrosetter (fåblada).

F. Eng/skogfiolgruppa. Her er skuddsystemet viktig og vanskelig. De fem artene fordeler seg på tre typer:

Behåring

A. Stemorsblomgruppa. Snaue, hornfiol har blad som er håra under.

B. Fjellfiolgruppa. Blad tydelig håra på oversiden (greitt å huske på hvis man vil skille den i steril tilstand fra myrfiol!).

C. Lodnefiolgruppa. Lodnefiol og bakkefiol er de desidert mest hårete fiolene våre, særlig på bladene, som er nærmest myklodne. Også stengel, bladskaft og frukter er tydelig håra. Marsfiol har korte, broddlignende hår nærmest på hele planta.

D. Dalfiolgruppa. Blad med spredte, korte hår på oversida, bladstilk korthåra eller glatt.

E. Myrfiolgruppa. Alle organer snaue hos begge arter, unntatt bladundersiden hos stor myrfiol, som er mer eller mindre tett besatt med gjennomsiktige, skjøre hår ("glasshår"). OBS at disse kan ha falt av på materiale som er samlet seint på året, og også på herbariebelegg.

F. Eng/skogfiolgruppa. Krattfiol har kun hår på undersiden av de renneforma bladstilkene. Sandfiol har tetthåra stengel og bladstilk, i motsetning til de andre artene. Sandfiol har også tydelig håra bladoverflate, mens skogfiol varierer fra tydelig håra til glatt bladoverflate. Sandfiol er kort dunhåret, mens skogfiol har lengre, striere hår. Engfiol og bleikfiol har så godt som snaue blad.

Øreblad (stipler)

Dette er de (oftest små) avlange bladaktige organene som sitter parvis ved basis av bladstilkene.

A. Stemorsblomgruppa. Store øreblad med kraftige fliker.

C. Lodnefiolgruppa. Relativt store øreblad, bør studeres på vårmateriale, da de vanligvis visner tidlig på sommeren. Marsfiol har bredere øreblad enn de to andre, med tydelige tenner. Bakkefiol har øreblad som nærmest virker frynsete av lange sidetenner. Lodnefiol har korte, ofte utydelige tenner på ørebladene.

D. Dalfiolgruppa. Karakterisert ved øreblad som er tilvokst til bladstilken den nederste ca. tredjedelen av sin lengde.

F. Eng/skogfiolgruppa. Krattfiol har store øreblad med utagga kant, og de visner tidlig. Sandfiol har breie øreblad med framretta tenner. Skogfiol har smale øreblad med tenner som står rett ut, og ørebladene visner forholdsvis tidlig. Engfiol er delt i to underarter som først og fremst skilles på ørebladenes størrelse: hos ssp. canina er ørebladene på de øverste bladene kortere enn halve lengden av bladstilken, mens de hos ssp. montana er lengre. Merk at også hos ssp. canina er ørebladene normalt bredere enn hos skogfiol, og med mer framretta tenner. Bleikfiol har øreblad som ligner engfiol, kanskje mest lik ssp. montana.

Forblad

Dette er de to små skjellformete eller sylformete bladene som sitter på blomsterskaftet.

C. Lodnefiolgruppa. God skillekarakter mellom bakkefiol og lodnefiol hvis man har materiale med åpne blomster: hos bakkefiol sitter forbladene tydelig ovenfor midten av blomsterskaftet, mens de hos lodnefiol sitter tydelig nedenfor midten. Hos marsfiol er forbladene oftest midt på, men denne arten er mer variabel.

E. Myrfiolgruppa. Stor myrfiol har forbladene tydelig ovenfor midten av blomsterskaftet, mens myrfiol har dem på eller under midten.

Frukt

Gruppene A, B, E og F (Stemorsblomgruppa, fjellfiolgruppa, myrfiolgruppa og eng/skogfiolgruppa) har snaue, trekanta og avlange kapsler på opprette skaft. Kapselen åpner seg langs tre sømmer og danner en tretakket stjerne. Etterhvert som kapselveggene tørker ut, skrumper de inn og utøver et trykk mot frøene som gjør at disse knipses ut (selvspredning).

C. Lodnefiolgruppa. Her er fruktene runde og lodne, og sitter på slakke skaft slik at den modne frukten ligger på bakken. Kapselen åpner seg uregelmessig, men oftest gnager maur hull på kapselen før denne åpner seg. Frøene har nemlig et stort hvitt, næringsrikt vedheng (elaiosom) som maurene samler (maurspredning).

D. Dalfiolgruppa. Omlag som A, B, E og F, men kapselen er mer rundaktig, noe håret og skaftet er noe slakt slik at kapselen blir nikkende.

Bladform

A. Stemorsblomgruppa. Alle blad med kileforma grunn.

B. Fjellfiolgruppa. Nyreforma blad: hjerteforma basis og uten eller med utydelig spiss.

C. Lodnefiolgruppa. Marsfiol har bredt hjerteforma blad. Bakkefiol og lodnefiol har en mye mer markert bladspiss enn marsfiol. Bakkefiol har alltid trang hjerteforma basis, jevnt krumma bladomriss og med en noe påsatt spiss. Lodnefiol har bladbasis som varierer fra hjerteforma til tverr, og bladsidene er ofte nesten rette slik at bladet gir et trekanta inntrykk. Merk at hos alle tre artene vokser bladene jevnt og trutt utover sommeren, slik at de blir mer enn tre ganger så lange som på vårblomstrende individer.

D. Dalfiolgruppa. Tynne blad (tynnere enn hos skogfiol), hjerteforma, moen noe smalere enn hos skogfiol. Karak- teristisk er at bladene gjerne har en buklete overflate.

E. Myrfiolgruppa. Myrfiol har nyreforma blad (utydelig bladspiss) og nervene er utydelige. Myrfiol har oftest fire blader i hver rosett. Stor myrfiol har en mer markert bladspiss (ihvertfall hos det ene av de normalt to bladene i rosetten), og nervene er tydelige.

F. Eng/skogfiolgruppa. Krattfiol har store, brede blad (ofte bredere enn lange) som varierer fra hjerte- til nyreformete (med eller uten bladspiss) på samme skudd. Sandfiol har små blad (ofte bare 1 cm lange) med en tverr til svakt innbukta bladbasis og bladspissen er buttere enn hos skogfiol. Skogfiol har bredt hjerteforma blad (men sjelden bredere enn lange), de øvre blad er ofte smalere med en mindre innbukta bladbasis. Engfiol har mer smalt hjerteforma blad (men under dobbelt så lange som breie), oftest også mindre innbukta bladbasis enn skogfiol. De nedre bladene er mest hjerteforma, og kan ligne svært på skogfiolens rosettblader. Bleikfiol er kjennetegna ved en tverr eller kileforma bladgrunn, og smale blad (lengden mer enn det dobbelte av bredden).

Blomsterfarge

A. Stemorsblomgruppa. Stemorsblom har en svært variabel farge, med alle kombinasjoner av lilla, blått, hvitt og gult. Hagestemorsblom forefinnes i mange ulike kultivarer med et enda større fargespekter. Åkerste- morsblom har farger som stemorsblom, men er oftest bleikere og mer ensfarga. Dessuten må en jo nevne hovedkarak- teren mellom åkerstemorsblom og stemorsblom, nemlig at åkerstemorsblom har kronblad som er kortere enn begerbladene. Hornfiol har lyseblå til lyst fiolette blomster.

B. Fjellfiolgruppa. Gule blomster med brune årer, dessuten påfallende smale kronblad.

C. Lodnefiolgruppa. Marsfiol har mørkt fiolette blomster, lodnefiol mindre intense i fargen, oftest blålilla. Også sporen er farget. Bakkefiol har lyst blåfiolette blomster med hvit spore.

D. Dalfiolgruppa. Lyst fiolette blomster.

E. Myrfiolgruppa. Kronblad lyst fiolette, ofte med mørke eller brunaktige årer. Myrfiol har en fargenyanse som går mer i retning av skittenrosa til lyst rødfiolett, mens stor myrfiol gjerne går mer i retning lyst blåfiolett.

F. Eng/skogfiolgruppa. Bleikfiol har svært lyse blomster, hvite til blåhvite. Krattfiol har lyst fiolette blomster, mens de øvrige varierer mye i farge og intensitet, som regel med temmelig reine blåtoner.


HTML-koding: Jan Wesenberg 30.05.1996

{short description of image} Opp til NBF - Østlandsavdelingen
{short description of image} Opp til NBFs hjemmeside

Lagt ut 24.9.1999 JW