Norsk Botanisk Forening

Østlandsavdelingen

Firbladet

Innmelding

Lenker

Hovedforeningen

Hovedsiden

Siris latinhjørne

Vi forbereder våren med å ta for oss tre kjente og kjære vårblomster - Blåveis, Hvitveis og Gullstjerne. Man kan merke seg at noe typisk ved planten ofte bestemmer navnet. Alle disse plantene har fått sitt norske navn etter fargen på blomsten. Artsepitetet til Gullstjernen peker også på blomstens farge. Gullstjernen heter på latin Gagea luteus, og luteus betyr rett og slett gul. Slektsnavnet Gagea er oppkalt etter den engelske botanikeren sir Thomas Gage (1781-1820) og ble brukt som navn på Gullstjernen av Richard Salisbury i 1806. Blåveisen heter på latin Hepatica nobilis. Slektsnavnet Hepatica henspiller på det greske ordet hepar som betyr lever, og navnet kommer av bladenes brunfargete underside og bladlobenes likhet med leverfliker. Dette navnet dukket opp hos Otto Brunfels i 1534. Artsepitetet nobilis betyr gild eller staselig, og det er vel ingen som er uenige i at Blåveisen er gild når den dukker opp om våren? Et annet staslig syn om våren er fagre lunder med tepper av Hvitveis. Og Hvitveisens artsepitet nemorosa betyr nettopp "den som vokser i lunder". Slektsnavnet anemone kommer av det greske ordet anemos som betyr vind. Dette kan henspeile på blomsterbladene som lett blåser av. På vestlandet er Hvitveisen et kjært sommervarsel og der blir den kalt Kvitsymre. Det kommer av det nynorske ordet for sommer, nemlig sumar som gir opphav til symre.