KARTLEGGING AV STORSOPPER I NORGE

 

Et samarbeidsprosjekt mellom Universitetenes naturhistoriske museer

 og

Norges sopp- og nyttevekstforbund med lokallag

 

http://www.nhm2.uio.no/botanisk/sopp/kartlegging

___________________________________________________________________________

 

 

 

 

- MYKOLOGISKE UNDERSØKELSER 

 

2004

 

I

 

EIKESKOGENE PÅ RØER GÅRD,

 

NESODDEN KOMMUNE

 

 AKERSHUS FYLKE

 

                               

 

 

 

av

Even W. Hanssen

 

 

 

 

 

Rapport 3-2004

 

 

 

INNHOLDSFORTEGNELSE

 

1 Innledning. 2

2 Undersøkelsesområdet 2

3 Eik og eikeskog som biotop. 4

4 Sopplivet på Røer – med fokus på eikearter 4

4.1 Vedboende arter 5

4.2 Jordboende arter – strøsopp. 6

4.3 Jordboende arter – mykorrhizasopp. 6

5 Fullstendig artsliste. 7

Litteratur 9

 

1 Innledning

Prosjektet ”Kartlegging av storsopper i Norge” har som mål å kartlegge utbredelsen av storsopper over hele landet. Særlig viktig er det å kunne kjenne utbredelsen til ulike geografiske og økologiske elementer i vår funga, for derved å kunne forvalte disse på en fornuftig måte.

 

På Nesodden- halvøya i Akershus fylke ligger noen av de nordligste eikeskogene i det Sørøstre Norge, og særlig godt utviklet er de rundt Røer gård som ligger sentralt til i Nesodden kommune ca. 4 km sør for kommunesenteret på Tangen.

 

Da vi spurte grunneier Paul Røer om få gjøre en undersøkelse i skogen i forbindelse med Høstsopptreff-2005 som ble arrangert i Ski, fikk vi til svar at det var svært velkomment.

 

Vi takker grunneierne Paul og Harald Røer for at vi fikk muligheten til å gjøre en skikkelig undersøkelse, og for hyggelig guiding og fortellinger om gårdens historie og virksomhet.

 

Følgende har bidratt til registreringene: Heidi Brastad, Tove H. Dahl, Toril S. Dahle, Inger Lagset Egeland, Even W. Hanssen, Randi S. Holmiére, Sissel T. Johansen, Inger Johanne Kittilsen, Berit Krømer, Anne Molia, Hans Myhre, Alf Nilsson, Brit Nilsson, Inger Lise Walter og Else R. Wiborg.

 

 

2 Undersøkelsesområdet

Røer gård ligger plassert sentralt på Nesodden like ved riksveien på østsiden av halvøya, 1 km nord for Nesodden kirke. Det er hovedsakelig skogsområdene øst for gården, mot riksveien som er undersøkt.

Kartreferanse for undersøkelsesområdet er: UTM WGS 84: NM 938-943 316-324.

Terrenget er stort sett opplendt med rygger med eikeskog. Det er dyrket mark (kornåker) i mellom ryggene.

 

Landskapet har ellers en viss variasjon med dammer og Røertjernet med noe våtmark rundt.

 

Eikeskogene på Røer er preget av mange gamle trær. I følge Paul Røer (pers. medd.) har det ikke vært drevet skogsdrift i eikeskogene siden 1860. Imidlertid blir en del av skogen pleiet parkmessig, ved at døende og døde trær fjernes og at enkelte andre treslag ryddes vekk.

 

 

 

Fig. 1. Økonomisk kart over Røer, Nesodden. Områdene som er undersøkt for sopp ligger først og fremst sør og nord for innkjørselen til gårdstunet på Røer.

 

 

 

 

 

Skogen må vurderes som både en varmerelikt og et kulturelement!  Området er kartlagt som et særlig verdifullt kulturlandskap i Oslo og Akershus (Flatby 1994), plassert i klasse I: ”Spesielt verneverdig”.

 

Det har tidligere vært gjort undersøkelser av fuglelivet på Røer (Bredesen & Andreassen 1992). Insektlivet her er interessant, særlig med elementet knyttet til hule trær. Hanssen & al. (1985) har registrert sju arter som seinere har blitt rødlistet.

 

 

3 Eik og eikeskog som biotop

Eik (sommereik Quercus robur og vintereik Quercus petraea) er regnet som et edellauvtre i Norge. På Røer er det snakk om sommereik. Den norske utbredelsen av eik følger kysten til Tingvoll på Nord- Møre, og på Østlandet går den inn til Ringsaker og Sigdal – Modum. Enkelttrær kan forekomme utenfor dette, men de ser ut til å være plantet ved kirker, som tuntrær o.l.

 

Eika er først og fremst et varmekjært treslag, som er hovedsakelig knyttet til det vi kaller den nemorale sone (edellauvskogssonen) som i Norge bare finnes på Agderkysten. Reiser vi f.eks. mellom Søgne og Mandal i Vest-Agder så vil vi oppleve eik som et dominerende treslag. Eika er nøysom med hensyn til bergrunn, jordsmonn og næring, og klarer seg i knausete terreng. Den skal ha det temmelig tørt.

 

Eika er det treslaget hos oss som har det største biologiske mangfoldet knyttet til seg. Det gjelder grupper av arter som:

-Lav som vokser på bark og ved, både på stamme, greiner og kvister.

-Sopp som vokser på ved, gjerne død og døende

-Sopp som har mykorrhiza (sopprot) med eikas røtter, og som derfor lever på bakken rundt eiketrær.

-Insekter som lever i lauvverk, bark og ved.

 

Eikakan k   kan bli stor og gammel. Det gjør at så mange ulike organismer og arter er avhengige av eik i ulike stadier.

 

Eikeskog kan forekomme på ulike marktyper og vi får ulike utforminger alt etter hvordan floraen i feltskiktet er utviklet. Vi kan ha eikeskog med hovedsakelig blåbærlyng eller eikeskoger med rikere urtevegetasjon. Det er den siste typen vi finner på Røer, såkalt lågurt-eikeskog. Det er mørk moldjord og stort urterikdom, felter med blåveis og duvende hvite tepper av hvitveis om våren.

 

 

4 Sopplivet på Røer – med fokus på eikearter

Denne rapporten skal dvele ved sopplivet (fungaen) som finnes ved Røer.

 

Detaljerte opplysninger om alle funnene fås ved å gå inn på Norsk soppdatabase på internett:

http://www.nhm2.uio.no/botanisk/sopp/

Ved å gå inn på ”Databasen”, søke på Nesodden kommune og Røer på lokalitet, får man opp aktuelle funn. Nærmere data om de nøyaktige forekomstene i området er derfor ikke presentert i denne rapporten. I det videre er det behandlet en del arter og deres tilknytning til eik generelt og eikeskogene på Røer spesielt.

 

Det har vært interessant å få undersøke hvorvidt det er et stort element av eiketilknyttete

arter, og hvorvidt de kan representere nordlige geografiske utposter i utbredelsen.

 

Vi kan med en gang slå fast at det er funnet flere arter som har spesiell tilknytning til eik, og det er derfor på sin plass å gi dem en spesiell omtale.

 

4.1 Vedboende arter

Av vedboende arter har vi det som vi kan kalle parasitter (ekte råtesopper) som lever på levende trær. Et observert eksempel er honningsopp –Armillaria mellea s.l. Dette er en art som går på veldig mange treslag, men som vi kan observere på relativt ung eik. Typisk på Røer er at enkelte yngre, tilsynelatende livskraftige eiketrær begynner å dø. Det viser seg da at de blir angrepet av honningsopp.  En annen type er såkalte vedsaprotrofer, det vil si sopper som lever på død ved. Det kan ofte være vanskelig å avgjøre hva som er død ved, men ofte tenker vi på nedfalne stammer, avbrekte greiner og kvister. Dette er sopper som bryter veden helt ned til jord.

 

Daedalea quercina – eikemusling

Dette er en vanlig kjuke på eik som følger eika i hele dens utbredelsesområde. Den vokser helst på litt tykkere stammer, kraftige greiner og stubber. Den er ganske vanlig på Røer.

 

Exidia truncata – eikebevre

En mørk gelesopp som er vanlig på tynnere stammer og greiner av eik. Funnene på Røer representerer den kjente nordgrensa på Østlandet, langs kysten går den nord til Førde i Sunnfjord.

 

Fistulina hepatica – oksetungesopp (DC)

En kraftig kjuke som lager hulråte i eiketrær. Den er rødlistet som hensynskrevende og ganske sjelden, utbredt på kysten fra Oslofjorden til Sørlandet og mange steder på Vestlandet. Nordgrense på Østlandet er på Stange i Hedmark.

 

Hymenochaete rubiginosa – eikebroddsopp

Er en mørkbrun barksopp med tydelige hattkanter, som vokser på grove gamle greiner og stokker som har falt ned. Den er ganske vanlig på Røer. Har nordgrense på Østlandet på Stange i Hedmark, langs kysten går den nord til Tingvoll på Nord-Møre.

 

Laetiporus sulphureus – svovelkjuke

Ei ettårig kjuke som har vakre svovelgule farger som frisk. Som gammel blir den hvit og krittaktig og smuldrer til slutt opp. Den er sett på et par større eiketrær på Røer.

 

Peniophora quercina – eikebarksopp

Dette er en lillabrun barksopp som vokser på greiner og kvister av eik. Den har sin kjente nordgrense på Østlandet i Osloområdet og Røer er med på utgjøre en del av innergrensa her. Langs kysten går den nord til Bergen.


 

Ustulina deusta - kullskorpe (DC)

Dette er en svart såkalt pyrenomycet (kullsopp) som vokser på gammel eikeved (også andre edellauvtrær). Den finnes ofte på gamle stubber. Rødlistet, men ikke så uvanlig å treffe på i edellauvskoger. Går nord til Trondheim.

 

4.2 Jordboende arter – strøsopp

Macrolepiota procera - stor parasollsopp

Denne er jordboende i rikere skoger langs kysten. Den går inn til Mjøsa, men er uvanlig på midtre og nordlige deler av Østlandet. Dette er en utmerket matsopp.

 

Marasmius prasiosmus – eikeløksopp (R)

Eikeløksoppen er en spesialist som bryter ned eikelauv. Den er ganske uvanlig og rødlistet som sjelden. Men seinhøstes kan den opptre i store mengder slik den gjorde på Røer i 2004. Navnet løksopp har med at soppen har en ganske kraftig hvitløksaktig smak. Funnet på Røer representerer nordgrense på Østlandet, men den har en nordlig utpost langs kysten på Tingvoll på Nord- Møre.

 

 

4.3 Jordboende arter – mykorrhizasopp

 

Boletus porosporus - blek ruterørsopp

Dette er en kystbunden art som på Østlandet er funnet nord til Gran ved Randsfjorden. Langs kysten vokser den nord til Sula på Sunnmøre.

 

Cantharellus pallidus – blek kantarell (DC)

Dette er også en kystbunden art som er mye mindre vanlig enn kantarell, og den vokser helst i edellauvskog. Den er rødlistet som hensynskrevende. Den er funnet inn til Jevnaker ved Randsfjorden og har en del funn rundt Oslo. Langs kysten er den funnet nord til Molde.

 

Hygrophorus persoonii – eikevokssopp (DC)

Denne rødlistearten er utbredt inn til Oslo, som er nordgrense i hele Norge. Forekomstene på Røer er derfor meget interessante og representerer en del av utpostpopulasjonene i Europa. Den er rødlistet som hensynskrevende.

 

Lactarius quietii – eikeriske

Denne finnes i bra mengder på Røer. Den er helt på nordgrensen på Østlandet, det er registrert ett nordligere funn, på Blindern i Oslo. Langs kysten finnes den til Tingvoll på Nord- Møre.

 

Russula undulata - mørkrød eikekremle

Dette er en art som sannsynligvis er helt på utbredelsesgrensen på Østlandet. Langs kysten er den funnet nord til Kvinnherad.

 

Tricholoma lascivum - eikemusserong

Eikemusserongen er utbredt inn til Hole på Ringerike og har en god del funn i Osloområdet.

 


 

5 Fullstendig artsliste

(rødlistearter er merket med bokstavkode i rødt, arter som bare er registrert på kryssliste er merket med (x)

Totalt 99 arter

 

 

 

Litteratur

Bredesen, B. og Andreassen, E.T. 1992. Fugler og naturverdier ved Røer gård, Nesodden. Norsk Ornitologisk Forening avd. Oslo og Akershus. Rapport, 63 s

 

Hanssen, O., Borgersen, B. & Zachariassen, K.E. 1985. Registrering av truede insektarter i gamle hule trær. Norsk entomologisk forening, Ås. 36s. fig.

 

Flatby, S. 1994. Verdifulle kulturlandskap i Oslo og Akershus fylker. Oversikt over prioriterte områder. Fylkesmannen i Oslo og Akershus – Miljøvernavdelingen. 50s. + 4 vedl.