KARTLEGGING AV STORSOPPER I NORGE
[Generellt]
[Innledning]
[Program]
[Deltakere]
[Bilder]
[rapport2002.doc - download]
[Lokalitetene]
[Lokalitetsvise artslister]
[Poster i databasen]
[Kommentert artsliste]
[Rødlistede og andre sjeldne arter]
Fagkurset ble gjennomført som planlagt 29.8.-1.9. i Østerdalen
i Hedmark fylke, med base i Elverum, i samarbeid med Nyttevekstforeningen, Elverum
lokallag. Kurset startet som vanlig torsdag kveld (29.8.) og ble avsluttet søndag
formiddag. Vi bodde meget herskapelig på Vesterhaug
gård i Elverum. Dette er en gammel herregård fra 1580 med et
hovedhus på 900 km2 fra 1880, som nå er blitt til gjestegård.
Det ble kartlagt lokaliteter i kommunene Elverum, Åmot og Trysil. Stedene ble valgt ut i samarbeid med de lokale forvaltningsmyndighetene. Gry Rørhus har jobbet intenst med å skaffe midler fra lokale miljøvernmyndigheter, og har fått bevilget penger fra Åmot og Trysil kommune. I tillegg til disse kommunale midlene fikk vi innvilget støtte fra Fylkeskommunen, Norsk Soppforening og Nyttevekstforeningen, samt fra Studieforbundet Natur og Miljø, slik at vi hadde dekning for hele kurset. Reiseutgiftene måtte likevel dekkes av deltakerne selv, slik som det også tidligere har vært praksis.
Fagkurs for soppkartleggingsprosjektets regionsansvarlige ble avholdt 29.8.-1.9.2002 i Østerdalen i Hedmark fylke, med base i Elverum, i samarbeid med Nyttevekstforeningen, Elverum lokallag. På de to første feltdagene ble det kartlagt lokaliteter i kommunene Åmot og Trysil, der stedene ble valgt ut i samarbeid med de lokale forvaltningsmyndighetene. I forbindelse med hjemreisen på søndag, ble i tillegg to steder i Elverum kommune undersøkt. Hver lokalitet ble besøkt av en gruppe på fem-seks kursdeltakere. Besøkene varte opptil fem timer, avhengig av lokalitetens størrelse og soppforekomsten. Alt i alt ble 13 små og store lokaliteter undersøkt. Det ble forsøkt gjort totalinventeringer av områdene, dvs. at alle observerte soppartene ble registrert. Vanlige, lett bestembare arter ble notert på en kryssliste i felt (angitt med "Field Note" i databasen), mens materiale av sjeldne eller vanskelig bestembare arter ble tatt med tilbake til kursstedet for videre undersøkelser (bl. a. mikroskopiering) etter turene. Alt innsamlet materiale ble hver kveld satt ut på utstilling slik at kursdeltakerne både kunne øke sine artskunnskaper samt be- eller avkrefte tvilsomme bestemmelser. Et lite utvalg av det utstilte materialet (72 kollekter, for det meste rødlistede arter og andre sjeldenheter) ble så tørket og tatt med som belegg til herbariet ved Universitetets naturhistoriske museer (UNM) i Oslo, hvor det vil innlemmes i de mykologiske samlingene (angitt med "O" i databasen). Resten av det utstilte materialet ble kastet etter at funnopplysningene (etiketter) ble tatt vare på (angitt med "P" i databasen). Samtlige belegg og observasjoner er registrert i prosjektets database.
Det ble funnet totalt 341 arter, hvilket er et relativt høyt tall tatt i betraktning at flere områder var sterkt påvirket av tørke. 28 av artene er oppført på den nasjonale rødlista for sopp. I tillegg kommer det ca 10 arter som ikke er bestemt med sikkerhet (angitt med "cfr." i databasen), og som derfor ikke er inkludert i den kommenterte artslista.
Dessverre utviklet ikke årets soppsesong seg slik som forventet etter den varme og fuktige sommeren. Mange av de utvalgte lokalitetene var sterkt preget av forutgående tørke slik at det var vanskelig å bedømme deres naturverdi bare ut fra årets soppforekomster. Noen av lokalitetene virket svært lovende, dvs. at de antakelig ville utvist en høy artsdiversitet i et godt soppår, slik som f.eks. Kvannbekken naturreservat (kalk- og muldrik mark langs bekken). Det vil helt klart lønne seg å gjennomføre en tilsvarende kartlegging i en virkelig god soppsesong. Sopp er generelt vanskeligere å kartlegge enn planter, da sesongen når soppene (fruktlegemene) viser seg over bakken er ganske kort, samt at fruktlegemedannelsen styres av mange ytre faktorer så som f. eks. nedbør og temperatur, slik at man må regne med gjentatte undersøkelser for å vurdere et områdes kvalitet ut fra soppfloraens sammensetning.
Likevel ble det funnet en god del sjeldne arter samt en del arter som ikke før har blitt rapportert inn fra Hedmark (se den kommenterte artslista). Man har således fått et godt grunnlagsmateriale for videre undersøkelser.
Fagkurset kunne gjennomføres takket være økonomisk støtte fra Fylkesmannen i Hedmark, Trysil kommune, Åmot kommune, Norsk Soppforening, Nyttevekstforeningen og Studieforbundet Natur og Miljø. Elverum lokallag i Nyttevekstforeningen ved Gry H. Rørhus hadde ansvaret for kontakt med miljøvernmyndighetene, utvelgelse av lokalitetene og valg av kursstedet. En stor takk rettes til alle disse. Uten deres bidrag ville ikke fagkurset kunne blitt avholdt i år.
|
Torsdag 29.08. |
17.00-18.00 |
Ankomst |
|
19.00 |
Middag |
|
|
20.15 |
Velkomst |
|
|
20.30 |
Foredrag: Om naturgrunnlaget i Hedmarks-regionen. v/Ole Nashoug, leder i geologiforeningen i Hedmark |
|
|
21.30 |
Presentasjon av fredagens lokaliteter, gruppeinndeling |
|
|
Fredag 30.08. |
07.30 |
Frokost |
|
09.00 |
Tur: Vi kartlegger to områder i Åmot kommune - Kvannbekken naturreservat og Bergslien |
|
|
15.00-16.00 |
Retur til Vesterhaug, kaffe
|
|
|
18.00 |
Middag |
|
|
19.00 |
Bestemmelsesarbeid |
|
|
20.00 |
Foredrag: Om registreringen av biologisk mangfold i Elverum kommune. v/Lars Sehlie, fra landbrukskontoret i Elverum |
|
|
21.00 |
Presentasjon av lørdagens lokaliteter |
|
|
21.30 |
Bestemmelsesarbeid |
|
|
22.00 |
Gjennomgang av dagens funn v/Gro Gulden |
|
|
Lørdag 31.08. |
07.30 |
Frokost |
|
09.00 |
Tur: Vi kartlegger tre områder i Trysil kommune: Skjærberget, et kulturlandskap, og to barskogsområder i Søre Osen |
|
|
15.00-16.00 |
Retur til Vesterhaug, kaffe
|
|
|
19.00 |
Festmiddag: Vertskapet forteller om gårdens historie |
|
|
21.00 |
Bestemmelsesarbeid |
|
|
22.00 |
Gjennomgang av dagens funn v/Gro Gulden |
|
|
Søndag 01.09. |
08.00 |
Frokost |
|
09.00 |
Opprydning |
|
|
10.00 |
Utsjekking / Avreise
|
Siden er laget av Volkmar Timmermann