PROSJEKTBESKRIVELSE


1) Innledning

Norge har ratifisert konvensjonen om bevaring av biologisk mangfold fra UNCED-konferansen i Brasil i 1992, og dermed forpliktet seg til å bevare dette mangfoldet. For å kunne gjennomføre denne bevaring, trengs det såvel nasjonale som lokale handlingsplaner og tiltak. Lokalt er det kommunene som må innarbeide hensyn til biologisk mangfold i kommuneplanen som oppfølging av LokalAgenda21 (jfr. St.meld.nr. 58 (1996-1997) (1)). Men dette krever kunnskaper om det biologiske mangfold i den enkelte kommunen - kunnskaper som i dag er svært så mangelfulle i alle fall når det gjelder sopp!

Sopp er med anslåtte 1-1,5 mill. arter verdens nest største organismegruppe (etter insektene). Norge antas å ha ca 10.000 sopparter (ekskl. lav), hvorav bare omlag 7.200 (J.O. Aarnæs, pers. med.) er kjent. Av disse er ca 3.400 arter storsopper - til sammenligning kan det nevnes at det "kun" fins i underkant av 2.000 høyere plantearter i Norge. Mange store soppgrupper er overhodet ikke undersøkt hos oss, og selv innen storsoppene, som er best kjent, fins familier og slekter som aldri har vært studert. Tilsvarende dårlig kjent er soppenes utbredelse her i landet. Det høye antallet arter på Den nasjonale rødliste (2) gjenspeiler til en viss grad dette lave kunnskapsnivået: 763 sopparter er oppført her, hvilket tilsvarer mer enn en femtedel av de kjente storsoppartene! Soppenes artsmangfold og deres store betydning for økosystemet (bl.a. som nedbrytere og symbiosepartnere for de høyere planter) står i sterk kontrast til vår kunnskap om dem!

Hovedformålet med dette kartleggingsprosjektet er å dokumentere artsmangfoldet (biodiversitet) av storsopper i Norge. Fakta om forekomst og utbredlese er et nødvendig grunnlag for en sunn vurdering av artenes evt. truet- og sårbarhet, og for å kunne påvise endringer i soppfloraen over tid. Informasjon om soppartenes forekomst, utbredelse og økologi vil dessuten være basis for vitenskapelige hypoteser om de enkelte soppartenes miljøkrav, økofysiologiske egenskaper, indikatorverdi m.m., og for hypoteser innen soppgeografien.

Kartlegging av sopp foregår i en rekke land i Europa: Sverige, Storbritannia, Nederland, Tyskland, Frankrike, for å nevne noen. Kartleggingsprosjektene gjennomføres de fleste steder i regi av frivillige organisasjoner eller som offentlige prosjekter i samarbeid med foreninger. Vår kartlegging blir en integrert del av en felles europeisk kartlegging, hvor Norge som en nordlig og nordvestlig utpost i Europa spiller en soppgeografisk viktig rolle.

I Norge har vi inntil 1995 ikke hatt noen organisert kartlegging av storsopper. Dette til tross for at det har vært iverksatt kartleggingsprosjekter på høyere planter og lav, ornitologene har utarbeidet Norsk Fugleatlas (basert på 17 års amatørregistreringer), og entomologene er langt på vei med sin insektdatabase (biller og sommerfugler). Når vi idag observerer at flere naturtyper er truet av menneskelig aktivitet, og vi samtidig vet at mange sopparter er knyttet til disse habitatene, er det opplagt at det er behov for et slikt kartleggingsarbeid. I 1995 ble derfor prosjektet "Kartlegging av storsopper i Norge" startet.

Dokumentasjon om soppenes utbredelse og voksestedstyper trengs i mange sammenhenger, eksempelvis for å

Disse dataene vil være av stor verdi når kommunene skal utarbeide lokale handligsplaner for å bevare det biologiske mangfoldet, ved utarbeidelse av nye verneplaner og ved vern av nøkkelbiotoper.

 

2) Prosjektets mål og oppgaver

Å dokumentere mangfoldet av storsopper i Norge og på Svalbard.

Dette søkes oppnådd ved å:

•  Innhente utbredelsesdata for norske storsopper fra alle kompetente kilder. Det skal legges betydelig vekt på antatte truete og sårbare arter (rødlistearter), arter som kan vurderes for rødlisting, viktige indikatorarter, geografisk interessante arter og giftsopper

•  Bidra til å videreutvikle Norsk Soppdatabase som er etablert ved NHM, Universitetet i Oslo, til et godt verktøy for soppamatører, profesjonelle mykologer og forvaltningen. Databasen skal være det stedet i landet hvor all primærinformasjon om norske sopparters utbredelse synliggjøres, og den skal være fritt tilgjengelig for allmennheten gjennom internett.

•  Vedlikeholde et landsdekkende nettverk av soppamatører for langsiktig kartlegging av fungaen i Norge. Det skal skje gjennom kursing, veiledning og oppsøkende virksomhet.

•  Være en pådriver for å styrke kapasiteten ved de offentlige soppsamlinger, med tanke på mottak og behandling av materiale og data fra prosjektet.

 

3) Prosjektets organisering og tidsaspekter

Sopp er vanskeligere å kartlegge enn planter, idet de fleste bare er synlige noen få uker i året, samt at man i gode soppår kan finne mange arter mot bare få i dårlige år. Noen arter danner fruktlegemer med mange års (10-30) mellomrom. Selve soppthallus (mycelet, den vegetative delen av soppen) befinner seg under jorda eller inne i et annet substrat, og det er vanligvis kun fruktlegemene som observeres og registreres. Kartleggingsarbeidet må derfor basere seg på fruktlegemeobservasjoner og må nødvendigvis være et relativt langvarig prosjekt. Det er ønskelig at denne initielle kartleggingen av et utvalg storsopper pågår i minst 10 år, og at kartleggingen deretter videreføres for å omfatte hele storsoppfloraen i Norge. Videre må observatørene være mange og bosatt i alle deler av landet for å få rimelig dekning på landsbasis i den korte sesongen.

At en kartlegging av sopp må baseres på samarbeid mellom vitenskapelige institusjoner og frivillige organisasjoner, er åpenbart ut fra forholdet mellom antallet profesjonelle mykologer og antallet sopparter. Hvert distrikt har sine soppsakkyndige og andre amatørmykologer som gjerne bidrar ut fra interesse og idealisme. De naturhistoriske museer må stå for den faglige kvaliteten, dokumentasjonen og kontinuiteten. Dette landsomfattende kartleggingsprosjektet er derfor lagt opp som et samarbeid mellom de naturhistoriske museer i Oslo (3) og Norsk Soppforening (4) og Nyttevekstforeningen (5) med sine respektive lokallag og medlemmer. De fleste av prosjektets frivillige medarbeiderne har forankring i disse foreningene. Både Norsk Soppforening og Nyttevekstforeningen er representert i SABIMA (6) (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold). Dessuten har kartleggingsprosjektet inngått et samarbeid med forfatterne av faktaarkrapporten (rødlista) for sopp (7), med prosjektet Siste Sjanse (8), og med faggruppa Kulturøkologene (9), som arbeider for å bevare det biologiske mangfoldet i kulturlandskapet, særlig i det gamle jordbrukslandskapet. Også Siste Sjanse og Kulturøkologene er tilknyttet SABIMA.

Ut i fra disse premissene er prosjektet organisert på følgende måte:

For å vedlikeholde det landsomfattende nettverket av frivillige medarbeidere, har det siden 1998 hver høst blitt arrangert et fagkurs (12) for prosjektets regionsansvarlige i ulike deler av landet. Her kombineres kartlegging av naturreservater og andre interessante lokaliteter med opplæring av de regionsansvarlige og vedlikehold av kontaktnettverket. Det utarbeides en rapport over artsfunn fra kurset som de lokale miljøvernmyndighetene og DN får tilsendt. Dette kurset har stor betydning fordi det er til inspirasjon for både prosjektledelsen og medarbeiderne, samtidig som det gjøres en verdifull og kostnadseffektiv kartleggingsinnsats lokalt. Fagkursene gjennomføres i samarbeid med de lokale miljøvernmyndighetene, og har så langt blitt avholdt i Levanger (1998), i Kongsberg (13) (1999), på Hedemarken (14) (2000), i Rosendal i Kvinnherad (15) (2001), i Elverum (16) (2002), Larvik (17) (2003) med tilleggsregistreringer i 2004 (18), og i Herøy (19) i 2004.

 

4) Prosjektets finansiering

Soppkartleggingen har siden starten i 1995 fram til 1997 hovedsakelig vært finansiert av Direktoratet for Naturforvaltning (20). Støtte har også blitt mottatt fra miljøvernavdelingene hos Fylkesmannen i Østfold (1996 + 1997), Hedmark (2000 + 2002) Oppland (1997), Vestfold (1998), Aust-Agder (1996 + 1998), Vest-Agder (1997), Hordaland (2001) og Nord-Trøndelag (1996, 1997 + 1998), samt fra Norges Skogeierforbund (1997), Akershus fylkeskommune (1998), Norsk Soppforening (2001 + 2002), Nyttevekstforeningen (2002) og Studieforbundet Natur og Miljø (1998-2002). Lokalt har prosjektet blitt støttet av følgende kommuner (1995-2002): Elverum, Flesberg, Hamar, Hole, Kongsberg, Kvinnherad, Løten, Modum, Nedre Eiker, Nore & Uvdal, Rakkestad, Ringsaker, Rollag, Stange, Øvre Eiker, Ål og Åmot. Arbeidshjelp til innskriving av data har delvis blitt finansiert gjennom ulike arbeidsmarkedstiltak.

Prosjektets søknader til DN for 1998 - 2003 ble dessverre ikke innvilget, men fra 2004 kom det inn driftsmidler fra nasjonalt rødlisteprosjekt. Gjennom SABIMA har man klart å opprettholde finansiering og soppkartleggingen finansieres nå over en rammeavtale med DN for perioden 2010-2012.

 

Referanser

  1. St.meld.nr. 58 (1996-1997): Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Dugnad for framtida
  2. Direktoratet for Naturforvaltning 1999. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. Norwegian Red List 1998. DN-rapport 1999-3:1-161.
  3. Universitetets naturhistoriske museer og Botanisk hage
  4. Norsk Soppforening
  5. Nyttevekstforeningen
  6. SABIMA
  7. Bendiksen, E., Høiland, K., Brandrud, T. E., Jordal, J. B., 1998. "Truede og sårbare sopparter i Norge - en kommentert rødliste. " Fungiflora, Oslo. ISBN 82-90724-20-9.
  8. Siste Sjanse
  9. Kulturøkologene
  10. Kartleggingprosjektets styre
  11. Kartleggingsprosjektets regionsansvarlige
  12. Fagkurs for de regionsansvarlige

(se egne rapporter)

  1. Fagkurset 1999
  2. Fagkurset i 2000
  3. Fagkurset 2001
  4. Fagkurset 2002
  5. Fagkurset 2003
  6. Tilleggsregistreringer i Larvik
  7. Fagkurset 2004
  8. Direktoratet for naturforvaltning

Sist oppdatert: 16.11.2010