Velkommen til Soppherbariets Krysslistearkiv!


Her kan du fylle ut krysslister og sende registreringene inn til vårt arkiv. I internettdatabasen blir registreringene flettet sammen med dataene fra herbariet og soppkartleggingsprosjektet, og er dermed tilgjengelige neste gang databasen blir oppdatert. Hvis dine registreringer ikke har kommet med ennå, kan du finne dem ved å søke i krysslistearkivet. På utbredelseskartene markeres krysslisteangivelser med et kryss, i etikettvisning med "field note" for å skille dem fra de andre postene i databasen. Soppherbariets krysslister omfatter nå 196 skive- og rørsopper samt 155 arter fra andre grupper (kjuker og barksopper, buk- og gelésopper, sekkspore- og slimsopper), totalt 351 arter. Det er også mulig å føye til arter som ikke finnes på skjemaet! Se Nytt.

Bruken av krysslistene er passordbelagt. I første omgang vil det være kartleggingsprosjektets regionsansvarlige som vil få tildelt passord etter henvendelse til Anne Molia.

Krysslistearkivet åpnet 15. februar 2000, og status pr. idag kan du finne på statistikksiden.

En stor takk rettes til Einar Timdal, som har tilrettelagt lavherbariets krysslister for sopp.



Oppdatert 21.05.2008


Nytt:

  • 2001.10.22: Navnebytte: Grå vokssopp, tidligere H. unguinosa, heter nå Hygrocybe irrigata. Rødbrun flathatt og horngrå flathatt, Collybia butyracea og C. asema, har skiftet navn til Rhodocollybia butyracea og Rhodocollybia butyracea var. asema.
  • 2001.10.22: Soppherbariets krysslister omfatter nå 196 skive- og rørsopper samt 155 arter fra andre grupper (kjuker og barksopper, buk- og gelésopper, sekkspore- og slimsopper), totalt 351 arter.
  • 2000.11.02: Det er mulig å føye til arter som ikke finnes på skjemaet. Dette gjøres under korrekturlesingen, etter at man på krysslisten har angitt hvor mange ekstra arter man vil sende inn. Det er foreløpig ingen kontroll av artsnavnet ved innsending; vær derfor nøyaktig! Bruk soppherbariets taxonlister for å kontrollere skrivemåten, evt. kopier og lim inn navnene. Gjøres det feil her, fanges dette først opp ved kjøring av kontrollrutiner i databasen. Vær også oppmerksom på at det ikke er mulig å skrive inn varieteter eller underarter.
  • 2000.09.15: Det er mulig å søke etter flere kommuner i krysslistearkivet samtidig: Bruk tegnet "|" for "eller" i kommunefeltet.
  • 2000.09.14: Det er mulig å angi flere lokaliteter for én art på én liste. Dette gjøres ved å benytte paragraftegnet (§) som underfeltavgrenser i kommentarfeltet. Overstyring av UTM- og høydeangivelsen virker som før innen hvert underfelt. Eksempel: "På en styvet alm <170-180> {NM 5162 7453-7454}§På en gammel selje {NM 517 7461-7468} <195-200>§{NM 5141 7451}På en grov osp <220>". (Innen underfeltet er altså rekkefølgen av generell kommentar, overstyrt UTM-koordinat og overstyrt høydeangivelse likegyldig).
  • 2000.06.15: Det er mulig å overstyre høyde-angivelsen i krysslistens hode ved å plassere ett eller to mer presise tall i de enkelte artenes kommentarfelt. Disse tallene må stå i vinkelparentes. Ett tall angir nøyaktig høyde over havet, to tall (adskillt med bindestrek) angir et intervall. Eksempel: "På en styvet alm <170-180> {NM 5162 7453}" (her er også UTM-koordinaten overstyrt, se under).
  • 2000.05.08: Det er mulig å overstyre UTM-koordinatene angitt i krysslistens hode ved å angi UTM-koordinater i de enkelte artenes kommentarfelt. Disse må 1) stå i klammeparentes, 2) være på formen "{AA 9[9[9[9]]] 9[9[9[9]]]}" (A=bokstav, 9=siffer []=opsjonalt; det skal altså være ett mellomrom etter bokstavene og ett mellom de to tallene; INGEN komma eller bindestrek, og IKKE angivelse av et intervall), og 3) ha samme kartdatum som koordinatene i krysslistens hode. Eksempel: "På en styvet alm {NM 5162 7453}".
  • 2000.05.08: Fire-sifret UTM støttes (dvs. presisjon ned til 10 × 10 m).
  • Andre større, nylige endringer i teksten under er markert i rødt.


    Innledning

    Informasjon på krysslister skiller seg fundamentalt fra informasjon på herbariebeleggenes etiketter ved at artsbestemmelsen ikke er kontrollerbar. Denne mangel på kontrollerbarhet gjør at krysslistene befinner seg i grenseland for akseptabel naturvitenskaplig metode, og alle brukerne av de elektroniske krysslistene bes om å være pinlig nøyaktige med artsobservasjonene som legges inn.

    Erfaringene fra soppkartleggingsprosjektet og lavherbariets krysslistearkiv gjør imidlertid at vi har tro på at krysslister er hensiktsmessige redskaper for registrering av vanlige, uproblematiske arter i Norge, dersom noen punkter følges:

    Medarbeiderne i kartleggingsprosjektet har mellom 1995 og 2000 bidratt med ca 12.000 ubelagte observasjoner i form av skrevne lister. Disse observasjonene er et verdifullt suplement til herbariebeleggene og utgjør en stor andel av postene i databasen. Imidlertid må disse observasjonene legges inn manuelt i databasen - noe som er veldig tidkrevende og dermed forbundet med store lønnskostnader. Siden kartleggingsprosjektet nå står helt uten driftsmidler, vil de elektroniske krysslistene derfor erstatte de håndskrevne observasjonslistene som tidligere ble benyttet i prosjektet.


    Krysslistene

    Bruken av krysslistene er passordbelagt. Passord kan fåes etter avtale med Anne Molia. Kryss av på "Hver slekt på ny linje" for en mer oversiktlig kryssliste.

    Artssett 1: 196 skive- og rørsopper:

            Passord:   Hver slekt på ny linje:  


    Artssett 2: 155 arter fra andre grupper (kjuker og barksopper, buk- og gelésopper, sekkspore- og slimsopper):

            Passord:   Hver slekt på ny linje:  


    Alle arter på én liste: Artssett 1+2 (351 arter):

            Passord:   Hver slekt på ny linje:  



    Norske navn for artene på krysslistene


    Framgangsmåte

    1. Hent en kryssliste ved å trykke på en av knappene under. Det fins tre lister: Én som inneholder 196 skive- og rørsopper, én med 155 arter fra andre grupper (kjuker og barksopper, buk- og gelésopper, sekkspore- og slimsopper), samt én som inneholder alle 351 arter. Norske navn til alle artene fins i egne lister. Kryss av på "Hver slekt på ny linje" for en mer oversiktlig kryssliste.
    2. Ta først en utskrift av den tomme krysslisten hvis du ønsker å benytte den i felt. Ønsker du å knytte kommentarer til enkelte arter, kan dette f.eks. skrives på baksiden av skjemaet. Notér også arter som ikke finnes på skjemaet.
    3. Ved elektronisk innsendelse av data hentes først en ny kryssliste, denne fylles ut, og sendes inn. Se veiledningen under for hvordan de enkelte feltene skal fylles ut.
    4. Hvis du vil sende inn arter som ikke står på krysslista, fører du opp det antallet arter som du trenger i tillegg nederst på skjemaet (under "Antall ekstra arter").
    5. Den innsendte krysslisten blir analysert av et program. Dersom feltene er korrekt utfyllt blir et nytt skjema returnert for korrekturlesing og eventuell tilføyelse av ytterlige arter og kommentarer (substrat, vertsplante o.l.) til de enkelte artene. Etter innsending av dette skjemaet blir krysslisten lagret i arkivfilen.
    6. Behold krysslisten som ble benyttet i felt som egen sikkerhetskopi, og ta gjerne en utskrift av listen som ble sendt inn for å kontrollere at den ble fylt ut riktig. Du kan også søke direkte i arkivfilen og dermed kontrollere dine innsendte lister. Dersom det er ønskelig, kan vi ta vare på utfyllte krysslister her ved Botanisk museum.

    Data som skrives i krysslistens økologi- og kommentarfelt vil gjelde for alle registrerte arter på listen. Dersom det er ønskelig å lagre informasjon spesielt for en art, kan man benytte kommentarfeltet som blir tilgjenglig for hver art i det returnerte korrekturskjemaet. Det er imidlertid ingenting i veien for å sende inn flere lister fra samme lokalitet, f.eks. én liste for arter på gran, én for selje, én for osp, etc., dersom det er mest hensiktsmessig.

    Krysslistene kan også benyttes til å dokumentere forekomsten av én eller noen få arter over en tidsperiode, f.eks. ved årlige besøk på en lokalitet, før og etter et teknisk inngrep, eller for registrering av en uvanlig art som forekommer så sparsomt på en lokalitet at den ikke bør samles inn.


    Veiledning til utfylling av enkelte felter

    Skriv på norsk. Bruk små bokstaver med store forbokstaver der disse hører hjemme. Husk at det du skriver automatisk blir kopiert til Internettdatabasen uten rettskrivingskontroll. Kommunenavn og UTM-bokstavsett blir automatisk konvertert til store bokstaver. Felt med * foran fylles ut!