Kvarts, her drøy og glassaktig

Kvarts drøy til venstre, velutviklet krystall til høyre

Kvartskrystall, funnet ved Røssvatnet, Nordland. V

Egenskaper Kvarts har samme sammensetning som mineralene tridyitt og cristobalitt, som er stabile ved høyere temperatur, og coesitt og stishovitt, som er stabile ved høyere trykk (se polymorfi). Ved 553 oC. skjer det en overgang fra trigonal (lavtemperatur-) til heksagonal (høytemperatur-) form. Ved trykk- og temperaturendringer vil kvartskrystaller kunne lades opp med motsatt elektrisitet i de to endene (henholdsvis piezo- og pyroelektrisitet).

Kvarts risser lett glass (hardhet: 7), og er glassaktig uten klart definerte spalteretninger.

Opptreden . Nest etter feltspat er kvarts det mest utbredte mineral i jordskorpen, både som bestanddel av vanlige bergarter, som rene

Kvartsgang i granatamfibolitt (metaeklogitt).

S. Bjørnsund, Møre og Romsdal.

masser i ganger og på spalter i berggrunnen. I en granitt kan kvartsen sees som grå eller hvite, glassaktige korn. Da kvartsen er hard og meget motstandsdyktig ovenfor forvitringen, vil den anrikes i sand og sedimentære bergarter. Kan også utfelles fra oppløsninger, enten på overflaten som kiselsinter eller i dypet som hydrotermale kvartsganger eller hulromsfyllinger. I de siste tilfellene kan kvartsen bli utviklet som velkrystalliserte, perfekt utviklete krystaller, som gjerne har et 6-kantet snitt og spiss topp. Krystallene kan bli kjempestore, -den største som hittil er funnet, var 2,7 m lang og 1,5 m i tverrsnitt. Kvartskrystaller til industrien fremstilles i dag kunstig.

Varieteter . Kvarts kan ha en rekke varieteter etter farge og grad av krystallinitet. Vanligst er drøy, glassaktig kvarts og hvit melkekvarts. Blant de tydelig krystalliserte, som ofte benyttes som smykkesten, har man bergkrystall ('dvergstein, dvergsmide', som er fargeløs og gjennomsiktig), røykkvarts eller morion (brun eller brunsort), ametyst (fiolett), og citrin (gul). Alminnelig kvarts er halvgjennomsiktig eller ugjennomsiktig, grå eller hvit. Melkekvarts er hvite masser av kvarts, mens rosenkvarts har lyserød farge. Mer finkrystalliserte varieteter er agat , som har en båndet struktur, ofte med ringer, og kalsedon , krysopras , onyx og jaspis . En ikke-krystallinsk (amorf) varietet, som også inneholder noe vann, er smykkestenen opal .

Folketro . Kvartskrystaller har blitt omtalt som 'Bierg-Draaber' og 'Dvergnagler' av Pontoppidan (1752), som mente at det siste navnet viste til at de var søm eller nagler som dvergene hadde kastet fordi de ikke dugde. At dvergene ble holdt ansvarlige for bergkrystallene fremgår av stedsnavnet 'Dvergsmidenuten' på Hardangervidda.

Anvendelse . Kvartskrystaller anvendes i optiske og elektroniske instrumenter. Kvartskrystaller på druser og fargede, klare varieteter ellers har en vid avendelse som dekorasjons- og smykkestein. I form av sand anvendes kvarts til produksjon av mørtel og sement, samt som fyllstoff i plast, asfalt og tjæreprodukter. Smeltet kvarts brukes til linseglass, kvartslamper etc. Store mengde kvarts går med til fremstilling av ferrosilisium, glass og porselen.

I Norge har kvarts blitt produsert fra pegatittforekomster og kvartsitter, i første rekke på Sørlandet og i Nordland. Den samlede produksjon har ligget på 700 000-800 000 tonn pr. år.

Fra Tana kvartsittbrudd i Austertana, som eies av Elkem, ble det tatt ut nærmere en halv million tonn som dekket ca. 20 prosent av landets behov for kvarts til ferrolegeringer.

Copyright (c) Inge Bryhni, 1993-2000