Ekeberg-forkastningen, Konows gate


Ekeberg-forkastningen, Konows gate (foreløpig illustrasjon)

Den svære fjellveggen langs Konows gate markerer ytterkanten av Osloriften. Mot sørøst har vi gamle grunnfjellsbergarter (hovedsaklig gneis). Fjellveggen følger mer eller mindre forkastningsplanet, hvor Oslofeltet har sunket inn kanskje mer enn tusen meter.

I den spektakulære, oppknuste forkastningssonen er alunskifer dratt med nedover, og draperer forkastningsplanet sammen med intrusivbergarter fra karbon-perm.

Christian og Sophia Magdalenas Alunverk tok ut alunskifer fra Ekeberg-skråningen og ble drevet i ganske stor skala fra 1737 til 1815 med noen pauser. Alunskiferen ble brent i ukevis sammen med ved på store bål. Så ble det tilsatt vann som dampet inn slik at saltene ble felt ut. Gjentatt oppløsning og krystallisering ga til slutt ren krystallinsk alun. Alunet ble brukt blant annet i tøyfarverier og garverier. Den brente skiferen ble brukt i rød- og brunfarger.