Rodeløkken, Bygdøy

Det såkalte "Rodeløkken-profilet" strekker seg fra nord for Oscarshall og nordover forbi Rodeløkken kafe. Her har vi en meget pen lagfølge som strekker seg over mer enn ti millioner år, fra midtre til øvre ordovicium. En sekvens på hele sju formasjoner illustrerer mange geologiske prinsipper og prosesser, blant annet variasjoner i havnivå og sannsynligvis klima. Fordi lagene er tippet opp på skrå under den kaledonske fjellkjedefoldingen, med fall mot nordvest, kan vi komfortabelt følge lagrekken oppover ved å gå horisontalt langs vannet. Vi slipper å klatre! Det kan være nyttig å referere til den generelle stratigrafiske beskrivelsen.

Vi starter turen på den lille, lave odden som stikker ut i bukta nord for Oscarshall. Dette er Vollenformasjonen, som består av kalkstein og skifer i veksling. Vanligvis danner denne formasjonen store rygger i terrenget - den er litt redusert her sannsynligvis pga. forkastninger.


Vollenformasjonen, Rodeløkken

I selve bukta ligger Arnestadformasjonen, som er dominert av skifer. Dette reflekterer sannsynligvis en økning i havnivå, slik at vi kommer ut på dypere vann. Oppover i formasjonen kommer det flere kalksteinslag med endel fossiler, bl.a. snegler. Noen små, tynne magmatiske intrusjoner (dykes) fra karbon-perm skjærer gjennom lagene.


Arnestadformasjonen

Den svære ryggen på nordsiden av bukta står opp i terrenget fordi den inneholder mye hard kalkstein (ryggen forsterkes ytterligere av en stor magmatisk dyke som går litt lenger inne i skogen - se under). Vi regner med at det økte kalkinnholdet har sammenheng med lavere havnivå. Dette er Frognerkilenformasjonen, som er definert på denne lokaliteten ("typelokalitet").


Overgangen mellom Arnestad- (nederst) og Frognerkilenformasjonene, Rodeløkken.

I toppen av Frognerkilenformasjonen er det en tendens til at den tette, knudrete knollekalken går over i mer kontinuerlige lag.


Toppen av Frognerkilenformasjonen

Den overliggende Nakholmenformasjonen er en mørk skifer med høyt organisk innhold, antagelig avsatt på relativt dypt vann. Her og der kan vi finne pyritt (svovelkis) som antyder anoksiske forhold. De store kalkknollene er gjennomsatt av sprekker kalt "septarier". Fordi skiferen er lett eroderbar, får vi en liten dal og en bukt.


Toppen av Frognerkilenfm. (foran), Nakholmenfm. (bak).

Kalkknoll med septarier, Nakholmenformasjonen

Solvangformasjonen består av pene kalksteinsbenker adskilt av skifer, og representerer sannsynligvis enda en oppgrunning. Over Solvangformasjonen følger Venstøpformasjonen. Denne mørke skiferen minner mye om Nakholmenformasjonen. Det høye organiske innholdet kunne gitt grunnlag for dannelse av hydrokarboner ("kildebergart").


Solvangformasjonen

Toppen av Solvangformasjonen (foran), og Venstøpfm. (bak)

Enda en gang kommer vi til en knollekalk: Grimsøyaformasjonen.


Grimsøyaformasjonen

Lenger nordover langs vannet ville vi forventet å finne Skjerholmenformasjonen og videre oppover, men istedet følger en litt uklar lagrekke før vi plutselig faller noen millioner år tilbake, ned til Solvangformasjonen, men fortsatt med samme fall mot nordvest. Her må det gå en overskyvning, der de eldre lagene er skjøvet over de yngre.

Ute på den siste odden før bunnen av Frognerkilen står de harde kalksteinslagene i Solvangformasjonen opp. Mellom dem ligger jord og mose. Dette er som en miniatyr av landskapet på Bygdøy (og ellers vestlige Oslo, Bærum og Asker), der harde kalksteinsrygger går i sørvest-nordøstlig retning med leirfylte "ribbedaler" imellom.


Solvangformasjonen

Ribbedal på Bygdøy

Endelig, nesten helt innerst i Frognerkilen, tar vi med oss en stor magmatisk intrusjon (dyke) som stikker ut i sjøen. Pene skuringsstriper fra siste istid viser isens bevegelse mot sør. Denne gangen fortsetter langsmed vannet sørover nesten helt ned til Oscarshall. Prøv gjerne å følge den! På det høyeste punktet, sør for Rodeløkken Kafe, skjærer gangen Grimsøyaformasjonen. Her er det pen kontaktmetamorfose pga. varmepåvirkning fra gangen, med soner av bl.a. kalksilikater rundt de utvitrede kalkknollene.


Isskurt dyke

Kontaktmetamorfose i Grimsøyaformasjonen