KARTLEGGING AV STORSOPPER I NORGE
FAKTAARK: ROSA SLEIPSOPP (Gomphidius roseus (Fr.) Fr.)
Skrevet av Gro Gulden
Norsk forekomst: Tilhører elementet av ubikvister; forekommer fra nemoralen til nordborealen.
Global forekomst: Eurasisk, boreal - temperert.
Norsk utbredelse: Vokser i alle deler av landet, fra de ytre kyststrøk og innover i dalene i Sør-Norge (f. eks. til Valle i Setesdal) og helt nord til Alta, Karasjok og Sør-Varanger i nord og øst. Etter kartbildet å dømme er den minst like vanlig på Vestlandet som på Østlandet. Dessuten er den funnet relativt ofte i Nord-Norge. Den er registret i minst 500 m høyde på Oppdal i Sør-Trøndelag og ved 270 m i Karasjok (1).
Global utbredelse: I Europa har rosa sleipsopp en vid utbredelse, fra de nordligste deler av Fennoskandia (1, 2) til i det minste til sentrale og nordlige deler av Spania (3, 4), og den forekommer fra de Britiske øyer (5) til de østligste deler, i lavlandet så vel som i høyereliggende områder. Den regnes for sjelden overalt, noe som kan ha sammenheng med dens partnerskap med seig kusopp (Suillus bovinus). Også den synes å opptre mer sparsomt lenger syd (6).
Østover har jeg få opplysninger om arten, men den skal forekomme i Japan (7). I Amerika er den ikke påvist, men på vestkysten av Nord-Amerika opptrer flere nærstående, rosa Gomphidius-arter som lever sammen med andre kusoppen og gran, edelgran, Douglasgran o.a.(8, 9).
Økologi: Arten er knyttet til furu og opptrer så vel i tørre, sandige lavfuruskoger som i myrlendt skog. Det er ingen registreringer fra kalkområder i databasen, men det er rapportert at soppen også er funnet på kalk i Telemark (Tom Bøckmann, pers. medd.). Én angivelse er fra buskfuru og én fra et granplantefelt. Agerer (10) har påvist at rosa sleipsopp danner hyfer inne i mycelstrenger av seig kusopp (parasitterer), samtidig som den også danner mykorrhiza med fururøtter. Med bare 15 av registreringene angis seig kusopp (Suillus bovinus) å ha vokst sammen med sleipsoppen, men assosiasjonen kan ha vært oversett eller ignorert på etikettene. Tre ganger er det uttrykkelig angitt at seig kusopp ikke var til stede. Når seig kusopp tilsynelatende ikke alltid er tilstede, kan det skyldes at de to artene ikke har helt synkron fruktfisering. For to funn i Skibotndalen er det oppgitt at arten vokste sammen med sumpkusopp (S. flavidus).
Sesong: Kort sesong. Hovedmengden av registreringer er gjort i september (59%) og august (33%). Bare 4 funn er gjort i juli, første gang 15 juli, og bare 6 er fra oktober, med den siste 13 oktober (*).
Merknad: Kartbildet kan gi inntrykk av en kystutbredelse også for denne arten, men dette skyldes ganske sikkert manglende registreringer i indre deler av landet. Funnene fra Valle og Oppdal forteller jo at den har muligheter for å danne fruktlegemer også i indre strøk. I Nederland er arten oppført på rødlista som truet (11).
Referanser:
1. Gulden, G. & Timmermann, V. 1997. Utbredelsen av storsopper i Norge. II. Kartleggingsartene i pulje 2 og 3 - skivesoppene. - Blekksoppen.
2. Ryman, S. &Holmåsen, I. 1984. Svampar: En fälthandbok. - Interpublishing, Stockholm. ISBN 91-86448-06-4.
3. Michael, E. & Hennig, B. 1964. Handbuch für Pilzfreunde. Vol. 3.- Jena.
4. Moreno, G., Manjon, J. L. G. & Zugaza, A. 1986. La guia de incafo de los hongos de la peninsula Iberica. Vol 2. - Madrid.
5. Phillips, R. 1981. Mushrooms and other fungi of Great Britain & Europe. - London.
6. Lange, L. 1974. The distribution of macromycetes in Europe. - Dansk Bot. Ark. 30 (1): 7. Imazeki, R., Otani, Y. & Hongo, T. 1988. Fungi of Japan. - Tokyo, ISBN 4-635-09020-5.
8. Miller, O. K. Jr. 1971. The genus Gomphidius with a revised description of the Gomphidiaceae and a key to the genera. - Mycologia 63: 1129-1163.
9. Evenson, V. S. 1997. Mushrooms of Colroado and the southern Rocky Mountains. - Denver.
10. Agerer, R. 1991. Studies on ectomycorrhiza XXXIV. Mycorrhizae of Gomphidius glutinosus and G. roseus with some remarks on Gomphidiaceae (Basidiomycetes). - Nova Hedwigia 53: 127-170.
11. Arnolds, E., Kuyper, T. W. & Noordeloos, M. E. (utg.) 1995. Overzicht van de paddestoelen in Nederland. - Wijster
Last update: 13.03.1998 (Volkmar Timmermann)
MAPPING OF MACROMYCETES IN NORWAY
FACT SHEET: Gomphidius roseus (Fr.) Fr.
written by Gro Gulden
Description: Cap 3-5 cm wide, convex to plane, finally depressed, viscid or slimy when moist, dull to bright pink. Gills long decurrent, thick, soft and waxy, white and becoming grey to black. Stipe 3-5 cm tall, 0.5-1.5 cm thick, tapering downwards, white, with a glutinous ring zone, ± blackish (from spores). Flesh white, soft, pale yellow in stem base. Spores 17-20 x 5-5.5 m m, black.
Norwegian range: Belongs to the elements of ubiquitous species; occurs in nemoral to northern boreal vegetation regions.
Global range: Eurasian; boreal - temperate.
Distribution: Widely distributed in northern and central Europe (1) from northernmost Fennoscandia (2) and southwards; apparently with a distribution limit to the south. In Spain, for example, it occurs only in northern and central parts (3) and it is not included in several popular handbooks from southern Europe. It grows in the British Isles (4) and eastwards, in lowland as well as montane areas. It is nowhere considered common.
It occurs in Japan (5), but apparently does not grow in North America, where, however, at least three other pinkish species of the genus occur (6).
Ecology: Confined to pine forests. It occurs mainly in nutrient poor types, in dry lichen forests as well as in moist, swampy forests. Agerer (7) has shown that this and other Gomphidius species exploit mycelial strands of Suillus species (S. bovinus in this case) and at the same time form ectomycorrhiza with pine.
Season (Norway): The season is short and mainly limited to August (33%) and September (59%). The first recorded collecting date is 15 July and the latest 16 October (*).
References:
1. Michael, E. & Hennig, B. 1964. Handbuch für Pilzfreunde. Vol. 3.- Jena.
2. Gulden, G. & Timmermann, V. 1997. Utbredelsen av storsopper i Norge. II. Kartleggingsartene i pulje 2 og 3 - skivesoppene. - Blekksoppen.
3. Moreno, G., Manjon, J. L. G. & Zugaza, A. 1986. La guia de incafo de los hongos de la peninsula Iberica. Vol 2. - Madrid.
5. Imazeki, R., Otani, Y. & Hongo, T. 1988. Fungi of Japan. - Tokyo
6. Arora, D. 1986. Mushrooms demystified. - Berkeley, ISBN 89815-123-4 (2. Ed.).
7. Agerer, R. 1991. Studies on ectomycorrhiza XXXIV. Mycorrhizae of Gomphidius glutinosus and G. roseus with some remarks on Gomphidiaceae (Basidiomycetes). - Nova Hedwigia 53: 127-170.
Last update: 13.03.1998 (Volkmar Timmermann)
