KARTLEGGING AV STORSOPPER I NORGE
FAKTAARK: KEISERSOPP (Catathelasma imperiale (Fr.) Singer)
Skrevet av Gro Gulden
Norsk forekomst: Tilhører Taigaelementet; forekommer fra boreonemoral til nordborealen.
Global forekomst: Eurasisk, Amfi-Beringisk, boreal.
Norsk utbredelse: Østlig, med hovedforekomstene i Østlandsfylkene og Trøndelag. Vestover strekker den seg til Hof i Vestfold og til indre dalstrøk i Buskerud (Gol og Hemsedal). Nordligeste og eneste funn i Nordland er gjort i Rana kommune, ved nordgrensen for naturlig forekommende gran. Keisersopp forekommer ved kysten, både i sør og nord, og opp i høyereligggend skog, f. eks. til 900 m.o.h. i bjørkebeltet i Nord-Fron i Oppland (1). Den kjente utbredelsen svarer omtrent til den naturlige utbredelsen av gran i Norge.
Global utbredelse: I vestlige deler av Europa, som Danmark, Storbritannia, Nederland, Spania og Portugal mangler keisersoppen, mens den blir vanligere lenger øst og i høyereliggende strøk (2, 3). I Fennoskandia går den nord til midtre deler, med nordgrense i Rana i Norge, ved polarsirkelen (4, 1).
Opplysninger mangler stort sett fra Asia, men arten fins i Japan (5). I Nord-Amerika vokser keisersoppen i nordvestlige deler, fra Rocky Mountains til vestkysten i Canada og U.S.A. (6, 7).
Økologi: Med de norske funnene foreligger bare opplysninger om funn i granskog og blandingsskog, både åpen og tett skog. Rik granskog, lågurtgranskog og "silva graminosa" er angitt i tre tilfeller, kalkområde i ett. En gang er også fattig granskog angitt. I Sverige sies den å foretrekke "ängsgranskog" (8).Ellers i Europa går arten for å være kalkbundet eller i det minste forekomme på basisk til kalkrik grunn. Den danner mykorrhiza med gran (9).
Sesong og forekomst: Hovedsesongen ligger i august med 52% av funnene og september med 31%. Første funndato er 27 juli, siste 12 oktober (*). Arten er funnet nesten hvert år siden begynnelsen av 60-årene. Før den tid er opplysningene sparsomme. Den må betraktes som en relativt sjelden sopp hos oss.
Merknad: Utbredelsen i Norge svarer omtrent til den naturlige utbredelsen av gran. Den går tilsynelatende ikke inn i de plantete granskogene på Vestlandet.
Referanser:
1. Gulden, G., Sivertsen, S. & Timmermann, V. 1996. Kartleggingsprosjektet i soppgeografisk sammenheng. - Blekksoppen 68: 17-37.
2. Courtecuisse, R. 1994. Les champignons de France. - Eclectic. ISBN 2-908975-19-X.
3. Michael, E., Hennig, B. & Kreisel , H. 1983. Handbuch für Pilzfreunde. Vol. 1. - Jena.
4. Ryman, S. & Holmåsen, I. 1984. Svampar. En Fälthandbok. - Interpublishing, Stockholm. ISBN 91-86448-06-4.
5. Imazeki, R., Otani, Y., & Hongo, T. 1988. Fungi of Japan. - Yama-key, Tokyo. ISBN 4-635-09020-5.
6. Groves, J. W. 1962. Edible and poisonous mushrooms of Canada. - Ottawa.
7. Arora, D. 1986. Mushrooms Demystified. - Berkeley, ISBN 0- 89815-169-4 (2. Ed.).
8.Hallingbäck, T. 1994. Ekologisk katalog över storsvampar. - Databanken för hotade arter. ISBN 91-88506-04-5.
9. Trappe, J. M. 1962. Fungus associates of ectotrophic mycorrhizae. - The Bot. Review 28:538-606.
Last update: 13.03.1998 (Volkmar Timmermann)
MAPPING OF MACROMYCETES IN NORWAY
FACT SHEET: Catathelasma imperiale (Fr.) Singer
written by Gro Gulden
Desription: Cap 10-20 cm, for a long time convex with incurved margin, finally plane to centrally depressed, shiny, with ± veil remnants, red brown. Gills long decurrent, close, whitish. Stipe 5-12 cm tall, 2-4 cm thick, tapering downwards, with ± remnants of two veils (double ring). Flesh compact, white, with farinaceous smell. Spores 11-14 x 5-6 m m, amyloid. Clamps present.
Norwegian range: Belongs to the Taigaelement; occurs in boreonemoral to northern boreal vegetation regions.
Global range: Eurasian, Amphi-Beringian, boreal.
Distribution: Mainly north-eastern in Europe, as it for example is absent from the British Isles, Denmark, the Netherlands, Spain and Portugal (1) and becomes more common in eastern parts and at higher elevations (2). In Fennoscandia the species has a western and northern limit in Norway. Here it occurs only in eastern parts and north to Rana in Nordland County, close to the Polar Circle.
The species grows in Japan (3) and probably across the Asian continent. In North America it seems to have a limited area in the Pacific Northwest and the northern Rocky Mountains of Canada and the United States (4, 5).
Ecology: The species is confined to coniferous forests, in Norway to spruce (Picea abies), where most finds have been done in richer types of spruce forests, sometimes on calcareous ground. Further south in Europe it seems to be confined to calcareous soil. No finds have been made in the young, planted spruce forests of West Norway, indicating that the species depends on old-growth forests. This is also claimed in North America (4). Ectomycorrhizal.
Season (Norway): The main season is in August and September with 52% and 31% of the finds respectively. The earliest recorded date of fruiting is 27 July, the latest 12 October (*).
Remark: The distribution area coincides with that of the naturally occurring spruce (Picea abies) in Norway. The species apparently does not grow in the many spruce stands planted on the Norwegian west coast since the start of the century.
References:
1. Courtecuisse, R. 1994. Les champignons de France. - Eclectic. ISBN 2-908975-19-X.
2. Michael, E., Hennig, B. & Kreisel , H. 1983. Handbuch für Pilzfreunde. Vol. 1. - Jena.
3. Imazeki, R., Otani, Y., & Hongo, T. 1988. Fungi of Japan. - Yama-key, Tokyo. ISBN 4-635-09020-5.
4. Groves, J. W. 1962. Edible and poisonous mushrooms of Canada. - Ottawa.
5. Arora, D. 1986. Mushrooms Demystified. - Berkeley, ISBN 89815-169-4 (2. ed.).
Last update: 13.03.1998 (Volkmar Timmermann)
