En bestemmelsesnøkkel har alltid samme logikk. Du får presentert et valg mellom to eller flere alternative påstander/beskrivelser: er dyret/planta slik eller slik? Dette valget eller spørsmålet skal du ta stilling til. Avhengig av hvilket alternativ du faller ned på, vil du bli sendt videre i nøkkelen og få et nytt valg/spørsmål. Hvert slikt valg kalles et nøkkelpunkt. Nøkkelpunktene kommer i en fastlagt rekkefølge, og du må "følge strømmen" dit dine egne valg leder deg. Til slutt skal du komme fram til riktig navn.

Nøkkelen nedenfor kan kanskje virke absurd. Hvem trenger en bestemmelsesnøkkel til møbler. Meningen er kort og godt å illustrere hvordan en nøkkel brukes, uten å nødvendigvis få med de biologiske assosiasjonene. Du gjør som følger: Første nøkkelpunkt er A, som består av de to alternativene A1 og A2 (finn dem!). Start med å ta stilling til om A1 eller A2 er riktig. Er A1 riktig, så går du ned til linja rett under A1, og velger mellom B1 og B2 (første gang B2 forekommer). Er derimot A2 riktig, så går du til linja rett under A2, og velger mellom den B1 og B2 som kommer der. Slik fortsetter du til du kommer fram til et navn på et møbel.

 Koding av nøkkelpunktene:

Forskjellen mellom disse to er at i variant 1 får begge alternativene i nøkkelpunktet tallkode, mens i variant 2 får første alternativ tallkode, og alternativ to får bare en strek (eller av og til kan en se at det er brukt et null).

Eksempel: starten på møbelnøkkelen utformet som henvisningsnøkkel: 

Eksempel: starten på møbelnøkkelen utformet som innskutt nøkkel med innrykk:
(Her er alternativene kodet på en annen måte enn i variant 4 ovenfor)

Du må da "leke detektiv": forfølge to spor parallelt. Først ser du hvor du havner hvis du velger det ene alternativet, så ser du hvor du havner hvis du velger det andre alternativet. Det kan bli litt vanskelig hvis du står fast på flere nøkkelpunkter og dermed må forfølge 4 eller flere spor.

Om du begynner å få "håpløse" alternativer, så kan det hende at selve nøkkelen er svak, men det kan også være fare for at du har bommet på et valg tidligere (f.eks. fordi det er et fagbegrep du ikke har skjønt, fordi du har valgt "spisse knopper" mens forfatteren har satset på at en egentlig skal velge "butte knopper" (dvs. subjektive og uklare grenser mellom alternativene) eller fordi materialet ditt er dårlig utviklet). Kjører du deg helt fast, eller havner på et usannsynlig svar, må du gå baklengs i ditt eget spor og vurdere nøkkelpunktene du har vært innom på nytt, for å se hvor det er mest sannsynlig at du har valgt feil - og se hvor du havner hvis du velger annerledes da. Noen ganger må en gjøre dette flere ganger.

Akkurat som med ethvert annet verktøy, kan bruk av nøkler avhengig av situasjon/arbeidsoppgave, ferdigheter og motivasjon være:

 Fuglebøker har gjerne lite nøkler: Fargemønstre som fugler har, er som regel lettere å ta inn visuelt enn å beskrive i ord. Floraer (spesielt litt mer omfattende) har derimot svært ofte nøkler: ofte er detaljene som skiller planter lite iøynefallende på en illustrasjon, og bør presiseres for å kunne brukes riktig. Da er nøkler av og til faktisk lettere og mer pålitelig å bruke enn å sammenlikne bilder.

En lang og ordrik "brødtekstnøkkel" er opplagt et hjelpemiddel for voksne. Men vær obs på hvor nyttig selve nøkkel-prinsippet kan være for å øve opp logisk tenkning, i tillegg til at en blir kjent med arter på den måten! Enkle, visuelle nøkler (eller bestemmelsesskjemaer av typen bestemmelsesduk) kan utmerket godt brukes sammen med barn. Det kan også være givende å utforme enkle, korte, situasjonsbetingete bestemmelsesnøkler sammen med barna, f.eks. til trærne på utearealet, eller til de fuglene vi ser i nabolaget. Det er bare et spørsmål om forenkling og visualisering.