· Å sette navn på naturen betyr å se naturen
· Å nevne ting i naturen ved navn utvikler språket, oppmerksomheten, observasjonsevnen, nysgjerrigheten
· Å kunne treslagene er gammel almennkunskap som barnehagen kan videreføre Hovedtreslagene har vært kjent av folk siden steinalderen (det er først i løpet av 1900-tallet det har sluttet å være almennkunnskap), og de korte, enkle navnene på trærne hører, sammen med navn på ville dyr, terrengformer, husgeråd og slektninger til blant de eldste ordene i språket
· Treslagene er iøynefallende planter, viktige innslag i nærmiljøet - både som arter og som individer. Dyr kommer og går, mens trærne er der bestandig
· Trær kan brukes til mangt - både i lek og på alvor
· Å følge med trær er en innfallsport til årstidene, til økologisk forståelse, og til tidsaspektet: det er lett å følge årene bakover på en grein av et tre

· Enkle blader med litt ubestemmelig, "vanlig" bladform (dvs. ovale, eggformete, trekantete, rombeformete eller lansettformete): bjørk, selje, or, bøk, alm, hassel, hegg
· Særpregete, enkle blader:

· Sammensatte blader:
- finna: ask og rogn

· Bjørk: temmelig små, trekantete til rombeformete eller svakt hjerteformete blader
· Selje: avlange blad, relativt stive, mørke og glatte på oversida, fulle av krusete hår på undersida, utydelige tenner
· Svartor: avlange men påfallende breie blad, butte eller med innbukt i tuppen. Hårdusker i nervevinklene på undersida.
· Gråor: omtrent som svartor, men tilspissa blad, jamt lysegrønne og matte på undersida
· Bøk: avlange, relativt breie blad, uten tenner - med hår i kanten som unge, ganske stive og blanke som utvokste.
· Alm: avlange, breie blad, ru (skjeggstubb-følelse!), med skeiv bladbasis, så godt som uten stilk
· Hassel: breie, myklodne blad (ofte omtrent like breie som lange), svakt hjerteformet basis, tydelig bladstilk, kjertelhåra.
· Hegg: avlange, relativt smale blad, skarpt sagtanna, med løkkeformete forbindelser mellom sidenervene i bladet, med grønne kjertler ved bladbasis.

· Forskjell på langskudd og kortskudd: bjørk, osp, rogn, hegg, bøk, ask, lønn, (svakere forskjell: or)
· Ingen kortskudd (men årsskuddene er generelt kortere og mer knudrete i eldre trekroner): selje, eik, alm, lind, hassel
· Motsatte blad og knopper: ask, lønn
· To slags knopper (synlig forskjell på bladskudd- og blomsterstandsknopper): osp, alm, (svak forskjell: selje)
· Synlige rakler om vinteren: or (både hunn- og hannrakler); hassel og bjørk (bare hannrakler)
· Ett knoppskjell: selje
· Stilkete knopper (dvs. stilk mellom ytterste bladarr og knoppen, lettest å se på de ytterste langskuddene): or
· Svarte knopper; påfallende grove, grå eller grønne kvister: ask
· Påfallende blanke gulbrune, spisse knopper: osp
· Påfallende lange og spisse knopper: bøk
· Påfallende store, lange, lodne og spredtsittende knopper: rogn
· Påfallende tynne kvister og små knopper: bjørk
· Knopper relativt butte, med svært mange knoppskjell, mest samlet i tuppen av skuddet, hver knopp ser femkantet ut når en ser den fra spissen: eik
· Knopper små, avrundet, "polvott-formete" (assymmetriske, med to synlige skjell der det nederste står litt ut), helt glatte, som regel rødaktige; barken blank og mørkebrun: lind
· Knopper små, avrundet, med noe hår, består av mange knoppskjell, gulbrune eller grønnaktige; barken matt lysebrun, med kjertelhår: hassel
· Spisse, relativt mørke knopper, mørk bark med lysere prikker, intens biddermandellukt når en skraper på barken: hegg
· Mørke, spisse, småhårete knopper; ofte helt annerledes, runde knopper lenger inn på kvistene: alm
· Knopper gjerne rødlige; tydelig motsatte knopper på langskudd; endeknoppen stor, med to små sideknopper rett nedenfor; kortskudd mer eller mindre gaffelgreinete, med knopper nesten bare i spissen: lønn

· Vindpollinerte, blomstrer før lauvsprett, med rakler: or, hassel, osp. Or og osp har både hunn- og hannrakler, hassel har bare hannrakler, mens hunnblomstene sitter inne i bladskuddsknopper. Raklene til or og hassel er relativt tynne, mens osp har svært kraftige, breie, lodne rakler.
· Vindpollinert, blomstrer før lauvsprett, med runde purpurrøde blomsternøster: alm
· Vindpollinert, blomstrer etter lauvsprett, med rakler: bjørk, eik, bøk. Hos eik og bøk sitter bare hannblomstene i rakler, hunnblomstene sitter et par sammen på små stilker - og hos bøk ser hannraklene svært spesielle ut, de er formet som runde pomponger på lange stilker. Hos bjørk er hannraklene synlige før lauvspredt, og blir når de åpner seg slapt hengende, mens hunnraklene kommer fram sammen med bladene og er opprette.
· Vindpollinert, blomstrer etter lauvsprett, med rødbrune små blomster i tette greinete dusker: ask
· Insektpollinert, blomstrer før lauvsprett, med opprette rakler (aks), gule (hann) eller grågrønne (hunn): selje
· Insektspollinert, blomstrer rett før og etter lauvsprett, neongule femtallige blomster i kvaster: lønn
· Insektspollinerte, blomstrer kort tid etter lauvsprett, hvite femtallige blomster: hegg, rogn. Hegg har blomstene i langstrakte klaser, mens rogn har blomstene i flate halvskjermer.
· Insektspollinert, blomstrer midtsommers, bleike hvitgrønne til gulgrønne blomster i hengende halvskjermer med et særpreget, avlangt støtteblad halvveis vokst fast midt på stilken: lind

· Store, vindspredte vingefrukter: alm, lønn, ask. Hos alm er de runde ("pengestykker"), hos lønn spaltefrukter med to halvdeler ("neser"), hos ask avlange og litt snodde.
· Små, vindspredte vingefrukter, sitter i rakler: bjørk
· Små nøtter nesten uten vinger, sitter i rakler, spres ofte med vann i vårløsninga: or
· Vindspredte frø med svevedun, dannes i kapselfrukter: osp, selje
· Nøtter som sitter i grupper med et felles vingeformet støtteblad, vindspredning: lind
· Store nøtter som blir transportert og hamstret av dyr: eik, bøk, hassel
· Saftige frukter ("bær") som spres med fugl: rogn (eplefrukt), hegg (steinfrukt)

· Vi har to treformete bjørkearter. Den ene kalles lavlandsbjørk eller hengebjørk, den andre vanlig bjørk eller dunbjørk. De er som regel relativt enkle å se forskjell på (lavlandsbjørk er uten hår på blad og kvist og som regel med lyse harpiksvorter på barken av kvistene, vanlig bjørk mangler harpiksvorter men er smålodden). Fjellbjørka som danner skoger over og nord for bartregrensa, er en egen utgave av den vanlige bjørka. I tillegg har vi den lave, buskformete dvergbjørka. Så bjørk er ikke bare enkelt.

· Likeså har vi to orearter, gråor og svartor - og mens gråor finnes i hele landet, vokser svartor bare i kystnære strøk, altså med omtrent samme utbredelse som edelløvtrærne. Gråor og svartor er rimelig enkle å se forskjell på, både på raklene, på bladene og på barken: gråor har ustilkete hunnrakler, tilspissa matte blader med hår under, og glatt gråaktig bark, mens svartor har stilkete hunnrakler, butte eller innbukta blader som er blanke og uten hår, og oppsprukken mørk bark.

· Vi har også to eikearter, sommereik og vintereik, men de er svært vanskelige å se forskjell på. Rundt Indre Oslofjord og i Mjøstraktene finnes bare sommereik, vintereika går ikke lengre inn på Østlandet enn til Drøbaksundet.

· Også med lønn og lind er det komplikasjoner - riktignok finnes det bare én vill lønneart og én vill lindeart i landet (de heter henholdsvis spisslønn og vanlig lind), men platanlønn og storlind er svært vanlig planta og finnes ofte forvilla - spesielt platanlønn er i store deler av landet blitt mye vanligere enn spisslønn. I parker finnes også en rekke buskformete lønnearter, samt parklind, som er hybriden mellom vanlig lind og storlind.

· Vi må også nevne at både selje og rogn har en hærskare av mindre kjente slektninger. Slektningene til selja går under navnene vier og pil (tilsammen ca 30 arter, de fleste av dem i fjellet) - mens slektningene til rogn kalles asal (rundt 10 arter)

· Et siste og aller mest pirkete poeng: både vanlig bjørk, selje, rogn, hegg og gråor finnes hver som to underarter i Norge - en nordlig, som har vandret inn i landet nordøstfra, og en sørlig, som har vandret inn sørfra. Antakelig "overvintret" disse treslagene istidene på to adskilte steder i Europa. Å skille underartene av disse treslagene er spesialistarbeid. Når det gjelder vanlig bjørk, kjenner alle til den nordlige underarten - det er den vi kaller fjellbjørk.

Opp til indekssida
Lagt ut 22.2.1999 Jan Wesenberg