Norsk Botanisk Forening

Østlandsavdelingen

Firbladet

Innmelding

Lenker

Hovedforeningen

Hovedsiden

Lars Levi Læstadius (1800-1861)

Lars Levi Læstadius ble født den 10. januar, 1800, i Jäkkvik i Sverige. Han var av presteslekt, og både han og hans bror, Petrus, tok seinere dette embete. Lars Levi Læstadius er opphavsmannen til den læstadianske vekkelsen, men er også kjent for sitt botaniske arbeid. Etter at faren døde flyttet brødrene Lars Levi og Petrus til halvbroren Carl Erik Læstadius i Kvikkjokk, ett av de rikeste områder i Nord- Sverige med hensyn til flora. Han forsørget dem godt og av ham lærte Lars Levi om planter og blomster. Botanikken ble også det første interessefelt for Lars Levi og preget hans gymnasopphold i Härnösand, hvor brødrene Lars Levi og Petrus kom i 1816. Læstadius gjorde en pionerinnsats for å gjøre botanikken på Nordkalotten kjent , og foretok flere botaniserings-turer. Den første lengre turen var i 1816 og gikk gjennom Ångermannland og Jämtland over til Trondheim, nordover langs Helgelandskysten, og så hjemover til Arjeplog. Turen varte i tre måneder. Under studietiden ved universitetet i Uppsala fortsatte han å bruke mye tid på botanikken. I 1822 deltok Læstadius på en botaniseringstur i Skåne sammen med den berømte svenske botanikeren Göran Wahlenberg. Han fikk det ærefulle oppdrag å få bidra med sine tegninger til det store verket "Svensk Botanik" som utkom med 11 bind i årene 1802-1843, med Wahlenberg som redaktør. Tegningene fra Skåne-reisen er anonyme, men også som prest i Karesuando leverte Læstadius tegninger, og 68 bilder signert av ham er å finne i verket. I 1831 leverte Læstadius den store botaniske avhandlingen Loca parallela plantarum, komparative studier av planteformer og deres habitater. Hans synspunkter ble av samtiden oppfattet som nokså tvilsomme, men mye av det Læstadius observerte betraktes i dag som selvfølgeligheter. Botanikk var en vesentlig del av Læstadius liv. Han hadde lite til overs for "kammerbotanikk", og likte seg best ute i felt, og er av den kjente svenske botanikeren Sten Selander omtalt som "kanskje den av alle svenskar som fått mest i arv av Linnes geniala ögon". Reisene sommerstid til flyttsamenes sommerseter ved kysten ble også benyttet til å botanisere. I perioden 1826 - 1848 samlet Læstadius inn tusenvis av planter fra Lappmarken og Norge. Salg av pakker med planter ble også et kjærkomment bidrag til familieøkonomien. Det var på en av disse reisene han fant den spesielle fjellvalmuen, som er oppkalt etter Læstadius - Papaver laestadianum - bedre kjent som læstadiusvalmuen. Spesielle funn for første gang i Norden gjort av Læstadius: Læstadiusvalmue - Papaver laestadianum. Funnet på fjellet Paras i Signaldalen i 1831 eller 1832. Senere er den funnet på flere norske fjell i grenseområdet mot Nord-Sverige. Bergjunker - Saxifraga paniculata Miller. Funnet for første gang i Skandinavia av Læstadius i 1825, ved Balvassryggen i Saltdal kommune. Bergjunker er senere påvist i Rogaland og Nordreisa. Ellers er bergjunker utbredt i Alpene, på Island, på Grønland og i vestlige Nord-Amerika.

Kilder: Troms fylkeskommune, fylkesbiblioteket (hjemmeside).

Lilly-Anne Østtveit Elgvin, Høgskolelektor ved Høgskolen i Finmark (hjemmeside).