alunskifer

alunskifer : sort karbonholdig leirskifer som fins i Oslofeltet, på Bornholm og flere steder i Sverige. Dannet ved forsteining av et oksygenfattig bunnslam i havet for omkring 500 millioner år siden. I Oslo danner alunskiferen et ca. 50 meter tykt lag, som ligger i dagen flere steder i sentrum, under Botsfengslet, på Tøyen og langs skråningen under Ekeberg. I alunskiferen ligger det vanligvis rikelig med lagganger av mænaitt ('osloporfyr') som er trengt inn som smelter langs lagdelingen i skiferen i permtiden og størknet her. Den norske alunskiferen er foldet og mer omdannet enn den svenske, men har gjerne 10 prosent karbon (lokalt opptil 50 prosent) og sverter på fingrene når man tar på den. Kjennetegnet på at en mørk leirskifer er alunskifer, er at man får sort strek ved rissing med kniv. De andre mørke leirskifrene i Oslotrakten gir en gråhvit strek.

Det er ofte mye messinggul pyritt (svovelkis) i alunskiferen, og den inneholder også store, runde og ofte fossilrike, mørke kalkboller som lukter vondt hvis vi slår dem i stykker ('stinkkalk').

Alunskifer kan noen steder inneholde forholdsvis mye tungmetaller som vanadium og uran.

Alunskifer (sort) med skinnende blanke flater der det har vært glidning (glidespeil). De rødbrune stykkene er brendt alunskifer ("rødfyll")

Jernrør med korrosjon etter å ha vært nedgravd ned i et område med alunskifer i berggrunnen. Tøyen, Oslo

Byggetekniske problemer . Ved tilgang på vann og oksygen vil alunskiferen avgi syre som etser hull i nedgravde jernrør og får betong til å smuldre eller svelle. Ved svellingen løfter og sprenger den i stykker kjellergulv, brokar og gatelegemer.

Strålingsfare . Det lokalt høye uraninnholdet (opptil 200 g/tonn) gjør at noen områder med alunskifer viser høy naturlig radioaktivitet. Ved radioaktiv nedbrytning av uran i alunskiferen, dannes det radon, som er en tung gass som kan sive inn i byggverk. Gassen er kortlivet og brytes ned i løpet av noen dager under radioaktiv stråling. Det bør helst ikke være mer stråling enn 200 becquerel pr m3 i noen bolig. Tøyen Hovedgård i Oslo ligger imidlertid på alunskifer, og her ble det målt 24 700 becquerel pr m3 i kjelleren og 4600 på et soverum. I Hedmark har noen boliger på alunskifer gitt ennå høyere verdier. For å motvirke faren ved stråling fra radongassen tetter man kjellergulv, sørger for bedre utlufting og bygger radonbrønner, der radongassen samles opp utenfor boligen (se radon ).

Bruk . I eldre tid ble alunskiferen brukt til fremstilling av alun (Alunverket i Gamlebyen, Oslo og Alunbruket Andrarum i Sverige).

Skiferen ble lagt opp sammen med bakhonved til store bål som lå og glødet i ukesvis. Deretter ble den brente skiferen lutet ut med vann, og alun krystalliserte ut fra luten. Alunen ble brukt som beisemiddel i tøyfarverier og til garving.

Svensk alunskifer kan avgi petroleum ved oppvarming og har tidligere vært benyttet til fremstilling av olje og gass. Ved Kinnekulle i Västergötland har man utvunnet olje og smøreoljer fra en kjempeforekomst av alunskifer, se oljeskifer .