basalt

basalt (gammel betegnelse, sannsynligvis egyptisk og anvendt av Plinius i år 77 e. Kr.): mørk, finkornet vulkansk bergart eller lava som består hovedsakelig av kalsiumrik plagioklas og pyroksen, av og til også med noe olivin, feltspatoider eller kvarts.

Basalt med rikelig blærer, Thingvellir, Islandl

Søyleformet oppsprekning i basalt, Islandl

Struktur . Lavaen har ofte blærer, som kan være fylt med sekundære mineraler. Under avkjølingen av basaltiske lavastrømmer kan det oppstå et regelmessig sprekkemønster med 6- og 5-sidete søyler, særlig midt i strømmen.

Plagioklasbasalt ("labradorporfyritt") med tydelig flytestruktur. Grorud, Oslo. (Skala 1 cm)

Utbredelse . Basalt er den aller mest utbredte bergart på Jorden, idet den danner mye av berggrunnen under verdenshavene og opptrer i store lavaplatåer på land. Den er også utbredt i 'havområder' (maria) på Månen og andre himmellegemer i solsystemet. Spesialtyper som alkalibasalt, høy-aluminabasalt, øybuebasalt, midthavsrygg-basalt (MORB), olivinbasalt, olivintholeiitt, subalkali-basalt, tholeiitt etc. har nærmere definert kjemisk sammensetning og opptrer i særlige miljø.

I Norge er mange av de gamle basaltene omdannet til grønnskifer, grønnstein og amfibolitt, men forholdsvis friske basaltiske lavastrømmer fra sen karbon og permtiden kan sees i Oslofeltet, bl.a. ved Kolsås, Drammen og Holmestrand. Basalt er seig og slitesterk, og brytes som råstoff for pukk.