![]() |
Fargen er vanligvis rød, hvit, grå eller grønnlig, og feltspatene er særlig karakterisert ved to spalteretninger omtrent vinkelrett på hverandre. De har glassaktig glans, og hardhet omtrent som for glass (H: 6, dvs. risses vanskelig med kniv).
Kjemisk kan de fleste feltspatene betraktes som blandinger mellom de rene ytterledd kaliumfeltspat (KAlSi3O8), natriumfeltspat (NaAlSi3O8) og kalsiumfeltspat (CaAl2Si2O8). Ren bariumfeltspat, celsian BaAl2Si2O8, er sjelden. .
![]() |
Alkalifeltspat hører til en blandingsserie mellom kaliumfeltspat (Or) og natrumfeltspat (Ab), og omfatter bl.a. varietetene mikroklin, ortoklas, sanidin og adular. Perthitt er en kalifeltspat med utskilte lameller av mer natriumrik feltspat, og hos kryptoperthitt kan avblandingslamellene bli så små at de sprer lyset med særlige farger (månestein). Mikroklin og ortoklas er vanligste feltspat i granitter, syenitter og gneiser, der de oftest har rød, lyserød eller gråhvit farge. Mikroklin kan danne mange meter store krystaller i pegmatitter, hvor det brytes for bruk i glassindustrien og kjeramisk industri, der det anvendes som smeltepunkts-nedsettende flussmiddel. Innholdet av aluminium i feltspatene gjør glasset sterkere.
I Norge har det vært en stor produksjon av kalifeltspat særlig fra pegmatittforekomstene på Sørlandet og ved Tysfjord. Pegmatittene ved Evje opptrer som ganger og uregelmessige masser i prekambrisk amfibolitt og gneis (grunnfjell). Mindre mengder særlig ren feltspat har gått til fremstilling av kunstige tenner (tannspat eller dentalspat). En grønn mikroklinvarietet er amazonitt, som benyttes som smykkestein.
Bruk : Kalifeltspat er et viktig råstoff for fremstilling av glass og porselen, mens plagioklas brukes mest i glass.
Plagioklas (natrium-kalsiumfeltspat) danner en rekke med vekslende sammensetning fra ren natriumfeltspat (Ab) til ren kalsiumfeltspat (An). De deles inn i albitt (0-10 prosent An), oligoklas (10-30 prosent An), andesin (30-50 prosent An), labradoritt (50-70An), bytownitt (70-90An) og anortitt (90-100An). Plagioklasene er hvite, brune eller grå og kan bli melkehvite og matte med et grønnlig skjær ved omvandling. En nålefin parallelstripning kan være synlig på det ene av de to sett spalteflater (tvillingstripning). Vanlig i magmatiske bergarter som tonalitt, trondhjemitt, dioritt og gabbroeller basalt. Bergarten anortositt består av mer enn 901lagioklas.
Plagioklas kan noen ganger ha egenskaper som gjør den ettertraktet som smykkesten. Oligoklas (peristeritt) og labradoritt kan f. eks. ha et metallisk fargespill som skyldes avblanding av ørsmå lameller. Aventurinfeltspat (solsten) er en rød oligoklas med små inneslutninger som reflekterer lyset som skinnende flekker.