kalkstein

kalkstein : sedimentær bergart som består vesentlig (dvs. mer enn 50 prosent) av kalsiumkarbonat, CaCO3. Kalkstein utgjør 10 prosent av den samlede mengde sedimentære bergarter på Jorden. Karbonatmineralet kan i nylig dannede kalksteiner være både aragonitt og kalsitt (kalkspat), mens det i eldre, mer solide kalksteiner er bare kalsitt. Ved tilblanding av leire og sand dannes henholdsvis mergel og kalksandstein .

I teknisk og anvendt geologi har man brukt uttrykket 'kalkstein' om alle bergarter man kan utnytte industrikalk av. Dette betyr at selv tydelig grovkrystallinsk marmor blir kalt kalkstein dersom forekomsten drives for bruk i industrien eller pulveriseres til sementproduksjon, fyllstoff eller lignende.

Dannelse : Kalkspat kan felles ut rent anorganisk i vann som er overmettet på kalsiumkarbonat, men de fleste kalksteiner er dannet ved biokjemiske prosesser. I havet kan det skje en opphopning av skjell og andre faste deler av kalk, f. eks. av muslinger, brachiopoder, blekkspruter, koraller og encellete dyr og planter. Korallene er særlig viktige. De skiller ut store mengder kalsiumkarbonat i sine ytre skjelett og bygger opp kalkrev som gir livsbetingelser for en rekke andre kalkutskillende organismer. Kalkrev er særlig utviklet i grunt, næringsrikt vann opp til 30 grader nord og sør for ekvator og binder en betydelig del av den CO2 som føres ut til atmosfæren og havet.

Ved utfelling av kalsiumkarbonat fra grunnvann og kildevann kan det dannes dryppstein, kalktuff og travertin. Oolittisk kalkstein inneholder kulerunde, konsentrisk båndete små kuler som er dannet ved kjemisk utfelling av kalsiumkarbonat i grunt havvann.

Opptreden : kalkstein er dannet gjennom alle geologiske perioder fra prekambrium til i dag og er den mest utbredte av de kjemiske sedimentære bergartene. Kalkstein sammensatt av løst sammenkittede skjell og skjellfragmenter kalles for coquina . De opprinnelige organiske strukturene vil imidlertid som oftest bli borte på grunn av forandringer i kalksteinen under forsteiningsprosessene, og mange kalksteiner er derfor homogene og uten tydelige fossiler. Mange malmer og reservoarer for olje og naturgass er å finne i kalkstein.

Anvendelse i industrien, som bygningsstein, til kalkbrenning, fremstilling av sement, for jordforbedring og kalking av vann.

CO2-problematikk . Kalkstein har bundet enorme mengder karbondioksid (CO2) som kan frigjøres ved påvirkning av surt vann under forvitringen og brenning for produksjon av kalk og sement.

Figurmal

kalkstein med brachiopoder. Limåstangen, Ringerrike.

Kalkstein med sjølinjestilker (crinoider), Kapitalberget, Skien.

I Norge er det en rekke kalksteiner i kambro-siluravleiringene, særlig i Oslofeltet, hvor ortocerkalkstein, gastropodkalkstein, krinoidekalkstein og pentameruskalkstein er gitt navn etter karakterisatiske og hyppige fossiler i bergarten.