Lagdelte kambro-siluriske bergarter i bakgrunnen, over gneiser tilhørende grunnfjellet. Brevikl
|
|
|
Tidsrommet var karakterisert ved oppblomstring av dyr med harde deler som kunne bevares som fossiler, særlig trilobitter, graptolitter, koraller, blekkspruter og brachiopoder.
I Norge finnes omdannede avleiringer fra kambrium flere steder. Store deler av landet var dekket av hav i dette tidsrommet, og det ble avleiret mudder, leire, kalk og sand. Under den kaledonske fjellkjedefoldning ble disse sedimentene omdannet til skifer, kalkstein og sandstein. .
|
|
Fossilførende avleiringer er bevart i Oslofeltet mellom Skien og Hamar, på Vestlandet og i Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Det gror godt på kambro-silurbergartene, som forvitrer lett og gir god jord.
Inndeling . I Oslofeltet er de kambriske avleiringer inndelt i tre enheter etter sine karakteristiske fossiler: Holmiaserien (underkambrium), Paradoxidessserien (mellomkambrium) og Olenidserien (overkambrium). Lagrekken er særlig komplett på Ringsaker, hvor den er ca. 125 m tykk. Lengre sør mangler avleiringene fra underkambrium, for havet trengte inn fra nord og nådde Oslo først i mellomkambrium. Typisk bergart for mellom- og overkambrium er en sort skifer (alunskifer) som i en tykkelse på 40-60 meter er særlig rik på karbon, svovel og tungmetaller (bl.a. uran).
Den fossile fauna er dominert av trilobitter, særlig Eurycare latum og Peltura scarabaeoides , som gjerne finnes i kalkboller. Også svovelkis opptrer hyppig i konkresjoner.
I overkambrium ble utviklingen mot reduserende bunnforhold enda mer fremtredende. Fossilene her her hører gjerne til familien Olenidae , som var tilpasset et miljø med bløt bunn og lavt oksygeninnhold.
På Vestlandet og i Trøndelag ble også dyphavssedimenter og vulkansk havbunn presset inn i fjellkjeden og omvandlet til fyllitt, glimmerskifer, grønnskifer og grønnstein.