Milankovitch-sykler

Milankovitch-sykler : regelmessige forandringer i Jordens bane rundt Solen; i dag sett i sammenheng med de store klimatiske variasjoner på Jorden i kvartærtiden. Oppkalt etter den serbiske ingeniør og matematiker M. Milankovitch, som utførte beregningene i tiden 1911-1930.

Milankovitch-syklene omfatter tre astronomiske faktorer som kan påvirker innstrålingen fra Solen til et område på Jorden:

Forandringer i av jordbanens eksentrisitet. Jordens bane rundt Solen er svakt elliptisk, men lengden av ellipsen gjennomgår endringer med en periode på 100 000 år.
Forandringer i helningen av Jordens rotasjonsakse i forhold til jordbaneplanet. Helningen er i dag omkring 23,5o, men veksler fra 24,5o til 22,5o i løpet av en periode på 41 000 år.
Forandringer i precessjon eller vingling av Jordens rotasjonsakse (liksom aksen av en snurrebass beskriver en sirkel i rommet). Her er det variasjoner med en periodisiet på 19 000 til 23 000 år.

Hvis man kombinerer periodisiteten ved disse tre astronomiske faktorene, vil man få systematiske variasjoner i innstrålingen fra Solen. Disse variasjonene viser en forbløffende god overenstemmelse med temperaturbestemmelser baseret på oksygenisotopene (O16/O18) i kjerneprøver fra bunnen av dyphavet. Mange mener derfor at at det er de astronomiske faktorene (dvs. Milankovitch-syklene) som utløste de store klimaforandringene som Jorden gjennomgikk i løpet av kvartærtiden.