Magma kan krystallisere eller størkne til magmatiske bergarter (også kalt størkningsbergarter, smeltebergarter og eruptiver).
Sammensetning . De fleste magma er silikatsmelter med oppløste gasser, strøkorn av mineraler og inneslutninger av bergarter. Sammensetningen veksler her fra komatiittiske med mye magnesium og forholdsvis lite silisium til basaltiske, dacittiske og rhyolittiske med forholdsvis mye natrum, kalium og silisium. Strukturen av den flytende massen er vanligvis preget av polymerer av forbundne, men uordnede Si-O-tetraedre med mer eller mindre løst tilknyttede kationer av magnesium, jern, kalsium, natrium og kalium. I tillegg til de magmatiske silikatsmeltene finnes mer sjeldne magma med vesentlig sulfider eller karbonater.
Opptreden . Magma finnes særlig der hvor de store jordplatene glir fra hverandre (f. eks. Atlanterhavsryggen) eller støter sammen (f. eks. 'Ildringen' rundt Stillehavet), men kan også opptre inne på selve platene (f. eks. på Hawaii). Magmaet kan trenge inn i andre bergarter og bryte seg gjennom jordskorpen.
Temperaturen veksler med dypet og sammensetningen av magmaet; ved overflaten er den vanligvis mellom 700 og 1200 oC (sjelden helt oppe i 1500 oC).
Dannelse . Ved konsentrasjon av energi som frigjøres ved radioaktive prosesser, kan det bli så varmt at de overveiende faste massene i Jordens mantel og nedre skorpe begynner å smelte noen steder. Man regner med at det er små 'lommer' av magma under havområdene øverst i asthenosfæren, særlig i et dyp på 75-250 km. Herfra kan det stige opp mot overflaten langs midthavryggene og andre steder hvor det er rifter i det faste jordskallet (litosfæren) og langs beltene der jordskorpen under havbunnen dykker ned under landområdene (se subduksjonssoner ). Her har man også fjellkjededannelse med delvis smelting av bergarter i jordskorpen og dannelse av migmatitter.
Et tredje sted for magmadannelse er varmeflekkene på de stabile jordplatene, som trolig skyldes oppstigning av magma fra meget store dyp.
Produkter . I dypet danner magmaet dypbergarter som granitt og gabbro, og i overflaten dagbergarter eller vulkanske bergarter som rhyolitt, basalt og vulkansk tuff. Dersom det størkner i spalter under overflaten, dannes gangbergarter . Under størkningen eller krystallisasjonen blir det avgitt vann, karbondioksid, svoveldioksid, klorvannstoff, flussyre og andre flyktige bestanddeler. Disse gassene kan bidra til konsentrasjon av tunge metaller slik at det dannes ertser og malmforekomster i eller omkring den magmatiske bergarten.
Ved langsom krystallisasjonen av magmaet i dypet vil de tunge og mørke mineralene falle ut tidlig, slik at det fra et basaltisk magma først dannes olivin- og pyroksenrike bergarter. Senere produkter blir anriket på lyse mineraler som kalifeltspat og kvarts. Dette kan føre til en oppdeling slik at samme magma gir opphav til forskjellige bergarter.