Radon opptrer som en rekke isotoper hvorav de med masse 222, 220 og 219 er de viktigste. Disse tre dannes som mellomprodukter ved radioaktiv nedbrytning ("henfall") av henholdsvis uran235, thorium232 og uran238 og har halveringstider på henholdsvis 3,825 døgn, 54,5 sekunder og 3,92 sekunder. Ved jevn tilgang på nydannet radon fra uran og thorium, vil det bygge seg opp en likevektskonsentrasjon av den radioaktive gassen, dersom den ikke luftes vekk.
Helsefare . Ioniserende stråling kan føre til at celler blir til kreftceller og det ansees dokumentert at radon i inneluft kan gi kreft. Når radongass nedbrytes ved radioaktivitet, vil det dannes kortlivete datterprodukter som alle er radioaktive. De vil feste seg til støvpartikler i luften og komme inn i lungene ved innåndning. Særlig røkere er utsatt for slikt radioaktivt støv. Radon kan også tas opp i kroppen gjennom mave- og tarmsystemet. Gassen er lett oppløselig i blodet og kan samle seg i bloddannende organer som rød benmarg. Dette kan medføre risiko for leukemi.
Det er påvist at arbeidere i urangruver med høy konsentrasjon av radongass har større sannsynlighet for å få lungekreft enn andre. I omåder med mye uran i berggrunnen, vil radongass kunne samle seg i sprekker og sive inn i husene over forekomsten. Ved radioaktiv nedbrytning av gassen dannes radioaktive radondøtre. Disse opptrer som mikroskopiske partikler som blander seg med støv.
Noen antar at selv lave konsentrasjoner av radon kan bidra til å gi lungekreft, men radon er nok langt mindre viktig som sykdomsårsak enn røking og asbest. Det har vært sagt at den konsentrasjon vi har i boliger i dag, kan føre til 120-360 tilfelle av lungekreft hvert år, dvs. 10-20 prosent av alle lungekrefttilfellene (eller omtrent det samme som antall omkomne i trafikken hvert år). For lave konsentrasjoner er imidlertid slike tall nesten ren gjetning, og undersøkelser i Finland i 1996 har tydet på at faren er overdrevet dersom konsentrasjonene er lave.
I Storbritannia er de radonfarlige områdene klart knyttet til granittiske dypbergarter. Man regner der med at over 100 000 hus kan gi beboerne en stråling på mer enn 5 mSv hvert år.
I Norge finnes radon overalt hvor man har uran eller thorium i jord og berggrunn. Målinger utført i tiden 1987-1989 viser at de mest utsatte områdene er Hardanger, Iddefjords-området i Østfold, nordre del av Buskerud, midtre deler av Oppland og visse områder av Hedmark. For en gjennomsnitts-nordmann vil radon stå for over halvparten av den stråledosen han får gjennom livet. I virkeligheten er naturlige stråledosen fra radon 50 til 100 ganger sterkere enn fra det radioaktive nedfallet etter Tsjernobyl-ulykken. Det er særlig områder med granitt, pegmatitt og alunskifer i undergrunnen som kan avgi mye radon, og dette kan tas opp i luften inne i husene og i grunnvannet. Alunskifer opptrer i Oslo sentrum med Stortinget, Tøyen-området, Røyken, Stange og Løten), men radonproduksjonen fra skiferen er forskjellig fra sted til sted.
Målinger som Norges geologiske undersøkelse har foretatt i Østfold, Vestfold og Hordaland har vist at grunnvannet fra borebrønner kan inneholde for mye radioaktiv stråling fra radon. De høyeste målinger i drikkevann er fra borebrønner i Sponvika ved Halden, der det ble målt 13 200 becquerel per liter, -26 ganger mer enn helsemyndighetenes anbefalte maksimale grense på 500 becquerel per. liter. 15 prosent av 1000 kontrollerte grunnvannsbrønner hadde for mye radon i drikkevannet.
I boliger bør det helst ikke være mer stråling enn 200 becquerel per. m3 luft. I kjelleren på Tøyen Hovedgård i Oslo, som står på alunskifer, er det imidlertid blitt målt opptil 24 700 becquerel. I Hedmark har også noen boliger i alunskiferområder gitt meget høye verdier. Karbonatittene i Fensfeltet og enkelte av pegmatittene og granittene i grunnfjellet og Oslofeltet vil lokalt kunne gi høye radonmengder i bygninger med dårlig ventilasjon. I en kjeller i granitt i grunnfjellet i Kinsarvik er det målt et årsgjennomsnitt på ca. 30 000 becquerel/m3 og høyere radonkonsentrasjon i luften inne i husene enn noe annet sted i landet. Av de 137 boligene som ble undersøkt i Husefeltet i Kinsarvik, hadde 85 prosent mer enn 200 becquerel per m3 luft inne i husene.
Også bergartens permeabilitet (gjennomtrengelighet) og mengden av sprekker er av betydning for i hvilken grad det kan samle seg opp radon i berggrunnen. Lag av sand og grus kan også virke som transportvei for gassen.
Tiltak . I 1997 var det åtte norske firmaer som utførte måling av radonkonsentrasjonen i bolighus. Målingen skjer ved at bokser med såkalt sporfilm blir plassert minst to måneder i oppholdsrom i huset. Undersøkelsen koster et par hundre kroner.
Det har vist seg at nye hus er vanligvis bedre isolert og holder bedre på radon som strømmer opp fra grunnen enn gamle. I slike hus vil bedret ventilasjon med flere ventiler og vifter bidra til å redusere problemet. De største grunnvannsanleggene i landet har vist seg å ha meget lave innhold av radon og er derfor strålingssikre.
Man kan motvirke den eventuelle strålingsfaren fra radongassen ved å tette mot undergrunnen, installere radonbrønn (se dette), forbedre ventilasjonssystemet i boligene og hindre at radon trenger inn i husene gjennom vann- og kloakkrør. Drikkevannet fra borebrønner kan luftes, bl.a. gjennom et overflatebasseng (halveringstiden er kort, og aktiviteten vil reduseres vesentlig bare ved henstand av vannet).
Moderne bygg kan ofte ha lavt luftskifte, samtidig som ventileringsmetoden fører til et svakt undertrykk som bidrar til å trekke radon inn i boligen. Boliger med stor konsentrasjon av radon i innemiljøet kan imidlertid lett identifiseres, dersom man går inn for det. Dette vil imidlertid bli et gigantprosjekt som vil kreve et sentralt målelaboratorium og betydelig engasjement med mange stillinger på kommunalt plan. I forhold til omkostningene (kanskje 5000 kr. per bolig) vil det være lite å hente mot hva en kunne oppnå med bedre lufting og sunnere levesett (f. eks. mindre røyking).
I USA er det utført målinger i mer enn 6 millioner boliger, og tiltak for å redusere radonnivåene er utført i en halv million av dem.