rombeporfyr
: fellesnavn for lava og gangbergarter som varierer i sammensetning fra trakytter til trakyandesitter og er karakterisert ved store, lyse rombeformede strøkorn av en ternær feltspat i en mer finkornet rødbrun eller grå grunnmasse. Rombeporfyr er valgt som fylkesstein for Akershus fylke.
Gravmonument laget av rombeporfyrlava, Vår Frelsers Gravlund, Oslo
|
Rombeporfyrlava på toppen av Kolsås, Bærum i Akershus. De lyse flekkene i steinen viser krystaller av alkalifeltspat
|
Rombeporfyrlava (Rp9) fra Krokskogen
|
Rullestein av rombeporfyrlava
|
Sammensetningen
svarer oftest til dypbergarten larvikitt, og lavaen hører da til en familie vulkanske bergarter som kalles latitt. Feltspaten er en intimt sammenvokset masse av kalifeltspat og plagioklas, mest plagioklas.
Opptreden
. Opptrer både som lavabergart og gangbergart knyttet til vulkanismen i Oslofeltet i sen karbon og permtiden. I utlandet er den kjent bare noen få steder (Mt. Erebus i Antarktis, Kilimanjaro i Tanzania).
I Oslofeltet er det minst 26 forskjellige lavastrømmer av rombeporfyr (RP 1-26, hvor RP1, Kolsåstypen, er den laveste). Gode snitt sees f. eks. i Vestfold og langs veien over Sollihøgda ved Oslo. Strømmene er fra 10 til over 200 m tykke, og formen eller grupperingen av feltspatkrystallene kan være karakteristisk for de enkelte strømmene. Hos én av strømmene er de imidlertid mer rektangulære enn rombeformete (se
rektangelporfyr
).
Gangene av rombeporfyr har mer grovkornet grunnmasse enn lavaene og er gjerne grålig av farge. De strekker seg langs Sørlandskysten til Grimstad, gjennom Østfold-Bohusän, og et par rombeporfyrganger finnes også på Nordmøre. Utbredelsen tyder på at den permiske vulkanske aktiviteten har strukket seg langt utenom det egentlige Oslofeltet i dag.
Copyright (c) Inge Bryhni, 1993-2000