|
|
|
|
Navnet gis ofte etter dominerende mineral eller bergartstype (f. eks. kvartsskifer, kvartsittskifer, fyllittskifer, glimmerskifer, hornblendeskifer), farge (f. eks. grønnskifer), bruk (f. eks. alunskifer, takskifer) eller geografisk opptreden (f. eks. altaskifer, oppdalskifer, ottaskifer). Bortsett fra leirskifer er de alle sterkt omdannede (metamorfe) bergarter, men utttrykket brukes også om umetamorfe bergarter som oljeskifer og svartskifer.
Dannelse ved omdanning (metamorfose) og deformasjon særlig av sedimentære bergarter. Leire kan f. eks. ved sammenpresning og svak omdanning gå over til leirskifer (engelsk shale ). Ved videre omdanning øker kornstørrelsen, og man får fyllittskifer og glimmerskifer. Under de store skyvedekkene i fjellkjedene finner man flere steder at bergartene er blitt utvalset til skifer.
Bruk : Steinaldermennesket brukte skifer til våpen og redskap. I dag har bergarten stor betydning ved taktekking, innvendig og utvendig bekledning av hus (forblending), slitesterke gulv, fortau og haveganger. Skifer er dyrere enn mye annen taktekkings-materiale, men varer lenge. Et skifertak på Alta kirke har stått uforandret siden det ble lagt I 1856.
I Norge er de fleste skifre knyttet til den kaledonske fjellkjede, der de kan være omdannet fra opprinnelig sand og leire. Viktige produksjonsområder er Friarfjord i Finnmark, Oppdal i Trøndelag, Vågå-Ottadistriket, Valdres og Voss. Eksportverdien var i 1994 ca. 65 millioner kroner.
Samme år hadde Oppdalskifer A/S 60 ansatte og en omsetning på ca. 25 millioner. Andelslaget Alta Skiferbrudd hadde 143 ansatte etter at det ble redusert fra 211 i 1989.
Etterspørselen etter skifer ble særlig stor etter bybrannenene I Ålesund og Hammerfest, da det ble bestemt at alle nybygg skulle ha skifer på taket for å hindre fremtidige branner.