Lind Tilia cordata

Ett av de fire sentrale edle treslagene (sammen med alm, ask og lønn). Kravfull både til varme (sesonglengde, varmesum i vekstsesongen) og til næringsinnholdet i jordsmonnet.

Hovedhabitat er tørrere edelløvskoger på god, varm moldjord, gjerne i urer og rasmarker og under stup. Ofte blir lind i rasmarker mangestammet, og kan av og til være helt krypende langs bakken. Lind danner som regel ikke større sammenhengende skoger, men kan være dominerende i enkeltflekker og kan av og til dekke hele lier med reinbestand. Næringsrikere eikeskoger langs kysten har ofte et markert innslag av lind. Kjent innergrense på Østlandet: Rendalen, Stor-Elvdal, Ringebu, Nes i Hallingdal, Nore og Uvdal; kjent nordgrense: Brønnøy; kjent høydegrense: 700 m i Lærdal, med ei enslig plante på 810 m i Seljord (Lid & Lid 1994).

Vinterkarakterer: Lind kjennes først og fremst på de blanke årsskuddene og knoppene, og på at knoppene har to knoppskjell av svært ulik lengde ("polvott-effekt"). På soleksponerte steder blir årsskuddene blankt rødbrune, og knoppene nærmest rosa - men på skyggefulle steder kan årsskuddene bli bleikere og knoppene nesten helt grønne. Unge, lange skuddsystemer hos lind får ikke den utpregete fjærfasongen som hos alm, men det typiske for lind er at langskuddene får en siksakfasong ved at skuddet skifter retning ved hver knopp.

Blader: Lind har spredte, hjerteformete, langskaftete blader med tenner i kanten. Det er vårt eneste treslag med utpreget hjerteformete blader (bortsett fra vanlig bjørk og fra ungskuddsblader hos osp). Bladene er snaue, blågrønne på undersida, med rustfargete hårdusker i nervevinklene på undersida. Lindebladene er ofte skjeve, og spesielt på ungskudd kan de (på samme måte som alm) ha én eller to ekstra bladspisser.

Blomstring: på høysommeren, lenge etter at bladene er fullt utvokste. Blomsterstanden er en kvast med et langt, bleikt, tungeformet støtteblad på skaftet, halvveis fastvokst. Blomstene er gulhvite, duftende, femtallige, med mange pollenbærere. Viktig nektarkilde, blomstrende lindetrær kan summe av bier slik at det høres godt når en nærmer seg treet.

Frukter: modnes om høsten. Nøtter som sitter i en kvast, med blomsterstandens støtteblad som sveveapparat . Nøtta er snau, skjør (lett å knuse), og litt avlang. Vindspredning.

Slektninger: Vår ville lind er den eneste arten i slekta hos oss. Storlind T. plathyphyllafinnes vill i Sør-Sverige nord til Båhuslän, og kan ha vært opprinnelig vill i søndre Østfold. Plantes mye i parker og alleer. Den har lodne årsskudd og bladskaft, blader som er grønne og lodne på undersida og med hvite hårdusker i nervevinklene, og nøtta er rund og hard, med høye lister, og lodden. Parklind T. x vulgaris er en hybrid mellom vanlig lind og storlind som brukes svært mye som prydtre. Den har snaue årsskudd, blad med snau underside og skaft, grønn bladunderside, lyse hårdusker og smålodne, harde, litt avlange nøtter med lave lister.

Billedgalleri:
Lindekvist med knopper
Toppen av et årsskudd med knopper
Knopp
Blad
Bladunderside med nervevinkler

Opp til toppen av Nettfloraen
Opp til NBFs hovedside
Opp til SABIMAs hovedside
Sist oppdatert 3.8.1999 av Jan Wesenberg